– Skal man ha en fruktbar og god elv, eller skal alt puttes i rør og brukes til å produsere energi, spør Nedre Nidelv elveeierlag.
Siden år 2000 har antall fiska laks i Nidelva gått fra 219 til 98, og mens 550 kilo laks og sjøørret ble fiska i år 2000 ble kun 275 kilo fiska i fjor. Elveeierlaget som er satt sammen av grunneiere rundt Nidelva er bekymret for utviklingen.
– Det er skremmende lite på tross av at det har vært godt med fiskere i elva. Elveeierlaget har solgt fiskekort for like mye som i foregående år, og dette tilsvarer kun en fisk om dagen på en strekning på 22 kilometer, sier Kjetel Vidar Kittelsen fra elveeierlaget.
44 millioner kroner
For 15 år siden, i 2002 ble en reetableringsgruppe for Nidelva etablert. Hovedmålet for gruppa skulle være å gjenopprette en levedyktig laksebestand som kunne reprodusere seg selv innen 2010. Fangstene skulle overskride seks tonn årlig. Et av de største prosjektene som er blitt gjennomført er at elva har blitt fullkalka siden 2006. Det vil si at kalk slippes ut i vannet for å gjøre PH-verdien bedre for fiska. Hvert år brukes mellom 3,5 og 4 millioner kroner på å kalke elva, totalt opp mot 44 millioner etter 2017. Likevel blir ikke fisket bedre, men tvert imot dårligere.
Kittelsen i elveeierlaget mener gruppa er for lite målretta og gjennomfører for lite. Han kikker utover elvestrekket ved Rykene og forklarer. Foran ham er et langt strekke med grunt vann, odder og grusbanker.
– Da elva ble regulert og Agder Energi fikk lov å bygge kraftverk i 1975 hadde man ikke noe særlig tro på at det var mulig å få gode lakseelver i Norge. Så da ble det svært lite vann i elva, sier han.
Agder Energi slipper i vinterhalvåret en kubikk vann i sekundet ut i elva og fem kubikk i sommerhalvåret. Resten blir brukt til strømproduksjon, det er dårlig nytt for laksen som liker best å svømme imot strømmen.
– Du ser jo at dette ikke er et flott område for laksen å svømme oppover. Det du ser her nå er egentlig en kubikk med vann som går gjennom elva, men det skulle vært en skikkelig flott elv med god strøm og høy vannhastighet. Det er viktig for laksens rogn og lakseungens oppvekstvilkår. I 2022 skal vi ha en revisjon av konsesjonen Agder Energi har, og da blir spørsmålet hva slags elv vi vil ha. En fruktbar og god elv, eller en elv vi putter i rør og bruker til å produsere energi? Elveeierlager er tydelige på at vi mener det er viktig å ha en god lakseelv, den skal være til for allmennheten og være tilgjengelig for alle.
Ikke godt nok
I reetableringsruppa for elva deltar kommunene Arendal, Grimstad og Froland, elveeierlaget, direktoratet for naturforvaltning, en representant for kalkinga av elva, Agder Energi og Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder. Svein Haugland fra Agder energi er enig i at kalkinga ikke har fungert godt nok.
– Jeg tenker at så lenge staten bruker penger på å kalke og vi som kraftverkseier bruker mye penger på å forbedre forholdene ville det vært ønskelig at det ga resultat i form av mer fisk, sier han.
Kittelsen forteller at medlemmene av elveeierlaget er utålmodige, de mener reetableringsgruppa har arbeidet i for mange år uten at endringer som virker er på plass. Han peker på at det heller ikke finnes en tydelig plan for hvordan gruppa skal arbeide i årene som kommer.
– Det er gitt konsesjoner som regulerer hva Agder Energi skal gjøre i elva, der står det at det kan kreves at det blir satt ut yngel. Der er en del pålegg som kan gis, og der må det gjøres noe fra regulanten sin side, mener han.
Elveeierlaget har på sin side gjort flere tiltak for å sørge for at flere bruker elva til fiske og rekreasjon.
– I fjor gjorde vi det gratis for kvinner og barn å fiske, og det var veldig moro å oppleve hvor mange som hadde lyst til å prøve. Vi er opptatte av at elva ikke skal forgubbes av eldre fiskere, og når terskelen er lav er det flere som kommer nedenom for å prøve, sier han.
Til tross for at det har vært like mye fiske går imidlertid fangsten nedover, nedover og nedover.
Vannkamp
Resultatet til Agder Energi var godt i fjor, med et overskudd 744 millioner kroner. Dette resulterte blant annet i at Arendal kommune fikk en ekstra overføring på åtte millioner kroner. I et selskap som går så godt stiller elveeierlaget spørsmål om ikke noen ekstra kubikk vann kan slippes utenom strømturbinene for å sikre mer liv i elva. Den tanken deler ikke Haugland. Han understreker at Agder Energi har tillatelse til å drive kraftverk.
– Konsesjonsvilkårene sier noe om hvor mye vann som skal slippes gjennom, men etter frivillige avtaler har vi prøvd litt på å slippe mer vann ut av hensyn til fiske. Vi har prøvd ulike varianter, men vi vet for lite om hvordan de fungerer, sier han.
På grunn av en sluse fiska må slippes gjennom manuelt er det klart at omtrent tusen laks passerer Rykene hvert år. Hvor disse blir av er imidlertid mindre klart, dette er gjenstand for et forskningsprosjekt hos Norsk institutt for vannforskning. Haugland mener man må vite mer om det før energiselskapet kan slippe vann ut i elva fremfor å bruke det til strømproduksjon.
– Jeg er enig at vi er kommet til et punkt der vi må snakke sammen om hva som nå er viktig, så er det en del punkter som ligger i de dokumentene vi har bak oss. I de årene som er gått er det gjort mange tiltak, det har vi gjort i samråd med direktorat og elveeierlag. Blant annet laksetrapper.
Det har ikke gitt den responsen på laksefangsten som elveeierlaget ønsker. Det passerer ganske mye laks forbi Rykene, så kommer det lite smolt tilbake igjen av voksenfisken som går opp. Vi er i tvil om hvorfor. Så lenge fisken passerer Rykene og den kan legge egg og fisken kan vokse opp mellom Rykene og Evenstad kraftstasjon så er det ikke kun en reguleringseffekt at det er lite smolt. Vi må ha klarhet i dette før vi kan vite hva vi skal jobbe med, disse tiltakene koster mye penger, sier Haugland.
Kittelsen parerer med at flere tiltak man vet at fungerer kan settes i gang allerede nå.
– Når laksen kommer fra sjøen prøver den å komme seg opp så langt som mulig for å få gytt. Da er det viktig at det ikke er hindre på veien. Det kommer laks opp i dag, men det er litt krevende fordi den bruker lang tid med så lite vannføring. Så er det noen laksetrapper som ikke fungerer optimalt. Noen av laksene gyter ved Rykene og der er oppvekstforholda rett og slett for dårlige. Laksefiskere er tålmodige, men nå er vi utålmodige. Vi vil ha mer laks i elva, slår han fast.