Gledelige nyheter kunne legges frem da rådmannen i Arendal forrige uke presenterte sitt forslag til budsjett for kommunen neste år. De over 50 millioner minuskronene fra 2014 er et tilbakelagt kapittel, og Robek-spøkelset har tatt et lite steg tilbake. Plussresultatet på 0,03 prosent som det legges opp til neste år er likevel ikke enormt, og driften vil fortsatt være stram.

En stor overraskelse var det vel ikke at penger endelig er satt av til å bygge Roligheden skole på Tromøy. Lærere, rektor og foreldre som føler at de har fått gode nyheter, og blitt skuffet like mange ganger, har knapt turt å begynne å håpe før den siste tiden. Nå er spaden satt i jorda, pengene er i budsjettet og den nye skolen er på vei.

Samtidig som vi ser fremover er det imidlertid klokt å se litt tilbake i tid. Kommunen har gang på gang vært nødt til å få dispensasjon til å ha ansatte på den gamle skolen. Elevene derfra forteller om dager hvor de har vært nødt til å sitte med stearinlys på pultene når lysene har slukket og de ikke har kommet på igjen. I samme kommune forteller rektoren på Eydehavn skole at foreldrene der ute tok initiativ til å vaske og skrape skolen på dugnad, slik at kommunen skulle komme på banen med malerkost. Med den overhengende nedleggingsfaren Eydehavn skole står overfor kan ikke lokalmiljøet risikere å la skolen forfalle.

Å la skolene i kommunen forfalle i den grad Roligheden skole har gjort er dårlig økonomi, og uholdbart med tanke på elever, lærere og administrasjon sitt arbeidsmiljø. Roligheden skole må bli en lærepenge slik at elever som går på Arendal kommune sine skoler og de som har kommunen som arbeidsgiver ikke trenger å jobbe under slike forhold igjen.

From Froland with Love
Humorgruppa Froland Curlingklubb spilte i helgen for en stappfull sal Store Torungen på Arendal kultur- og rådhus. Vi merker oss også at julekonserten til Arendal Big band allerede i oktober var utsolgt. At Arendal dramatiske vil fylle Torungen hele tre kvelder i november og at Granrevyen vil fylle salen fire kvelder over to uker. Arendals Tidende jubler for at lokale tiltak støttes opp av publikummet i kulturhuset!

VIDEO: Onsdag kveld holdt Sigvart Dagsland konsert for rundt 400 gjester i Store Torungen i Arendal kulturhus. 

Med seg på laget hadde Dagsland Kristian Kvalvåg på gitarer, Jango Nilsen på trommer og koring, Torjus Vierli på keyboard og koring, Tor Egil Kreken på bass, gitar, og koring og Mari Kreken på vokal, gitar og perkusjon. I tillegg fikk bandet selskap av Tromøy  Tween-sing og Ten-sing på konsertens to siste låter: «De umulige» og «Yes we can» som enda ikke er kommet ut på plate.

Retroalbum
Før konsertstart kom Sigvart Dagsland ruslende inn på scenen og hilste pent på publikum.
– Nå er det et minutt til konserten starter, men da kommer det lys og røyk og sånn. Når jeg sitter bak pianoet der så ser jeg dere ikke. Så jeg tenkte bare jeg skulle hilse på dere først. Dere er et veldig fint publikum, med noen unntak, spøkte artisten.

Dagsland startet konserten med tittellåta fra hans helt nye album «Røst» og benyttet også anledningen til å fortelle litt om tankene bak plata.
– Da jeg var 14 år kjøpte jeg min første helt egne plate. Det var pop, Paul McCartney. Frem til da hadde jeg kun hørt på klassisk musikk, men da jeg hørte på plata skjønte jeg at det var dette jeg måtte holde på med. Derfor ville jeg lage en plate med en fot planta i 70-tallet, fortalte artisten før han fikk hjelp fra Vierli til å definere at 70-tallet brakte hadde en renere og enklere lyd enn vi har i dag.

LES OGSÅ: Lokalt barnekor skal synge med Sigvart Dagsland

Dagsland lot ikke sjansen til å vise sin misnøye over USAs kommende president gå ifra seg da han reflekterte over forskjellen på tiden vi lever i nå og 70-tallet.
– Ikke alt var bedre på 70-tallet. Det var en hardere debatt og mindre mangfold. Eller, det er kanskje ikke dagen å snakke om i dag. Som tiåring hadde jeg sikkert synes det var gøy at Donald ble president, sa han.

Nytt og gammelt
I løpet av konserten ble kjente slagere som «Ka E Du Redd For», «Alt Eg Såg» og «Sangen Om Gelde» presentert. I tillegg fikk de oppmøtte stifte bekjentskap med en rekke nye låter fra «Røst».

Etter at Ungdommens bystyre tradisjon tro var innom Arendal bystyre i oktober har saken om Kilden ungdomsklubb blitt en het potet. Ungdommene prøvde å fremme forslag om enkelte forbedringer på klubben som også fungerer som et grendehus, men opplevde at saken blåste ut av proporsjoner. De ansatte følte at de fikk lite forståelse for sitt utgangspunkt. Nå gjenstår spørsmålet: Hvordan skal Kilden bli best mulig for flest mulig?

Svaret er i utgangspunktet ganske enkelt: Flere penger og flere ansatte. Etter at Robert Cornels Nordli og Terje Eikin fikk permisjon fra sine stillinger for å bli ordfører og varaordfører har de ikke blitt erstattet. Baard Thorstensen som lenge har jobbet alene i administrasjonen for huset har nå fått hjelp i en halv prosent stilling, det er imidlertid for lite og for sent. Samtidig skal ikke bemanning og satsning være eneste fasit. De ansatte må være lydhøre for signalene som kommer fra dem som bruker, og ønsker å bruke, huset.

Kilden skal som fritidsklubb og grendehus ivareta alle ungdommer i byen. Grendehuset skal være et sted hvor man kan gå for ettermiddagsaktiviteter og sosialt samvær. Det blir mange ganger sagt at huset skal være en plass for de ungdommene som ikke hører til noe annet sted. Utsagnet er vel og bra, men favner ikke bredt nok. Det kommunale tilbudet Kilden er skal være et sted alle føler seg velkommen. Ikke et sted som er for straight for dem som sliter med å finne innpass andre steder, og ikke et sted som er for spesielt for flertallet. Samtidig skal Kilden være et feststed. Ungdommer fra 13 til 18 år skal kunne komme på fritidsklubben for å smake på det livet de er nysgjerrige på i trygge former uten rus.

Saken burde i utgangspunktet være enkel å tilrettelegge, men noen ressurser kreves. Å kutte to stillinger i ungdomsklubben som skal ivareta kommunens ungdommer i fem sårbare år er ikke et steg i riktig retning. Det viser utsagnene fra ungdomspolitiker Jelena Høegh Omdal, daglig leder på Kilden Baard Thorstensen og Ungdommens bystyre med all tydelighet.

I flere tiår har arendalsungdom hatt Kilden som sitt private rusfrie utested. Nå er det bare mellom 40 og 50 ungdommer innom i løpet av fredagskvelden og feststemningen uteblir. Hva skjedde?

De nybakte politikerne som i høst ble valgt inn i Ungdommens bystyre fikk en tøff start på den lokalpolitiske ­karrieren. Etter at de i oktobers bystyremøte tradisjon tro orienterte lokalpolitikerne om hvilke saker de mener er viktig for ungdom i Arendal tok saken om fritids­klubben Kilden fyr. Ungdommene fortalte i bystyresalen at de savner en ungdomsklubb som det er kult å gå på, og at det å «henge på Kilden» er blitt et begrep som har fått en negativ klang. Da Arendals Tidende skrev at ungdommen ga Kilden-tilbudet krass kritikk opplevde ungdommene å få spørsmål om de jobbet for å legge ned Kilden. Nå ønsker de å fortelle hva de egentlig mener.

Utveksling
Et utvalg av Ungdommens bystyre­politikere i Arendal sitter rundt et bord. Nestleder Marie Line Guttormsen, kulturminister Lea Kroglund, Oscar Vold Halland som er utdanningsminister og Jesper Larsen som leder Ungdommens bystyre sitter ved siden av Marie Skeie Bartholdsen som leder fritidsklubben Kilden og Bård Torstensen som er leder for alle husets store og små grupperinger.

– Vi mener at Kilden har noe forbedrings­potensiale. Og vi vil at det skal tas tak i så vi kan få et enda bedre tilbud for ungdom, sier Jesper Larsen.

– Vi savner folk. Vi vil prøve å få tiltak som gjør at det kan komme flere på Kilden og all mulig ungdom, legger kulturminister Lea til.

Aktivitetslabyrint
En runde rundt på huset en onsdags ettermiddag viser at det slettes ikke mangler ungdom på kildenhuset. Inne i cafeen sitter fire-fem ungdommer i sofaen, mens en like stor gruppering spiller biljard. Smårollinger i vanntette jakker og sherrox stabber seg ned trappene etter å ha blitt utdannet til små kunstnere i regi av kulturskolen i øverste etasje.

Inne på rommet hvor gruppa «Kreativ ungdom» holder til er det langt fra forlatt. Tvert imot vitner gammel ostepoplukt om at dette rommet er mye og ofte i bruk. Bård guider gjennom gangene, hilser på dem som går forbi og viser frem et lite band-rom, et stort band-rom, et musikkstudio, et treningsstudio under oppbygging, møterom, teatersal og mere til. Hver ukedag er Kilden åpen, og den er åpen for alle.

– Kilden er ikke bare en fritids­klubb. Den er et grendehus og et fritids­aktivitets­hus. Ungdomsklubben har aldersgrense 13-18 år, men selve grendehuset har ikke noen aldersgrense. Første halvår i år var det 72 forskjellige grupperinger som brukte huset. Det kan være etablerte grupper eller ungdom som prøver å starte opp noe, for eksempel et politisk parti, sier Bård.

Klubben som forsvant

Det er imidlertid ikke grendehus- og fritidsaktivitetene ungdommen ønsker å snakke om. De vil snakke om ungdomsklubben. Tidligere var Kilden som ungdomsklubb kun åpent to dager i uka, onsdag og fredag. Nå er klubben åpen hver dag, og ungdommene mener at fordi Kilden er åpen så ofte blir det vanskelig å samle den mengden mennesker de ønsker.

– Det er ikke sikkert det er nok ungdom i Arendal til at det skal fungere å ha klubb hver dag. Da blir det noen dager med veldig få folk, og da mister man litt aspektet med at man skal treffe nye folk, sier utdanningsministeren Oscar.

Nedgang

Som mange av dem som har vokst opp i Arendal kan undertegnede godt huske fredagskvelder på Kilden. Det var kult. Omtrent tolv år tilbake i tid var huset stappfullt hver fredag. Ungdommer fra hele kommunen kom, danset på disko­teket, hang i sofaene eller bare sto langs veggene. I diskoteket i kjelleren luktet det en blanding av svette og røyk fra en røykmaskin, oppe luktet det stor sett bare svette. Tilbudet var så populært at sikkerhetsvakter ble leid inn for å holde kontroll, de sjekket om de som kom var beruset, at ingen lagde trøbbel og at det ikke ble for mange på huset. Det siste året forteller Bård at de ikke har trengt noen vakter. Mellom 40 og 50 ungdom er innom i løpet av en fredagskveld, men det rusfrie utestedet Ungdommens bystyre etterlyser glimrer med sitt fravær. En relativt ny utvikling, ifølge ungdommene.

– Jeg gikk her fast i tre år, men slutta for litt over et halvt år siden. Da jeg begynte å gå her var det tjåke fullt, alle danset på diskoteket og det var 13-18-åringer som var her. Det siste året føler jeg at det har minsket på folk, de har blitt eldre og grendehuset og klubben har blitt en. Det jeg ønsker er at det var en kveld hvor det bare var klubben, sier UB-nestlederen Marie før utdanningsminister Oscar stemmer i:
– Jeg er en fast bruker av grendehuset og er ofte til stede på fritidsklubben også, som Marie sier er det ganske lite adskilt. Det blir fort at folk som bruker huset glir inn i fritidsklubben, det kan være ymse aldre også blir det ikke så godt passet på for det er litt uklare grenser. Det siste året har jeg sett en nedgang i brukere av fritidsgklubben, ellers på huset er det ganske busy, sier Oscar.

Halvfornøyd
Rapporten «Ung i Agder 2016» ble forrige uke utgitt av KoRus-Sør. Den tar for seg en rekke forhold ved ung på Agder, alt fra skole, venner og fritid til mer alvorlige forhold som psykisk helse, rusbruk og mobbing. Blant ungdommene som er spurt har 78 prosent av ungdoms­skoleelevene og 22 prosent av elevene fra videregående skole svart.

Rapporten forteller at kun 63 prosent av ungdommene er med i en organisasjon, klubb eller forening, mens elleve prosent bruker mer enn seks timer utenom skoletiden på aktiviteter foran skjermen hver dag. I Arendal oppgir 49 prosent at 3-4 av ­tilbudene til ungdom i kommunen er svært bra aller ganske bra. Her fylles konkret informasjon om fritids­klubber inn.

Når vi snakker om Kilden snakker vi om å koke suppe på en spiker

Pengetrøbbel
Arendal kommune er i pengetrøbbel. Et sparsommelig budsjett ble forrige uke lagt frem av rådmannen, føringene skal sørge for at Arendal kommune holder seg unna den fryktede Robek-lista som gjør at kommunen blir satt under statlig styring og mister retten til å prioritere egen økonomi. Kommunens beinharde økonomiske situasjon mener Bård er en viktig årsak til at tilbudet ikke lenger frister like mye for like mange ungdom.

– Har bruken av Kilden gått ned Bård?
– Akkurat nå har den det. Når vi snakker om Kilden snakker vi om å koke suppe på en spiker. Ordfører Robert Nordli og varaordfører Terje Eikin satt på samme kontor som oss frem til oktober i fjor. Vi jobbet med Kilden. De to ble heltidspolitikere, og kommune­administrasjonen sa at de ikke hadde råd til å ansette noen nye. Jeg måtte opp å skrike, hallo er det jeg som skal gjøre alt her? Er det det som er poenget? Marie er på vei som en erstatning, men jeg var helt alene. Så fra oktober og frem til Marie begynte i april har jeg bare slukket branner. Jeg har ikke hatt tid til å gjøre noe som helst eller utvikle noe som helst, forteller en tydelig opprørt Bård.
– Med justeringer, politisk satsning og økonomi vil det bli bedre. Vi kan ta med oss innspill og konkret gjøre noe med det når vi får økonomi til det, supplerer Marie.

– Men er det så mye som skal til for å lage en bra fritidsklubb?
– Vi trenger ikke å problematisere det i den forstand, men da tenker jeg at ungdomsmiljøet og det politiske miljøet må være med å støtte opp. Jeg tenker at det er kjempebra at Ungdommens bystyre reiser kritiske spørsmål, men det er klart at da trenger de som sitter som voksne talspersoner å ta til orde for at vi trenger å bidra inn med mer økonomi. Hvis man for eksempel belyser det med at Kilden ikke har nok voksentetthet og om det er trygt, da er det uholdbart å ikke dra inn den biten med økonomi, sier fritidsklubbleder Marie.

Dårlig klang
Kilden fritidsklubb er i dag åpen alle hverdager. Det synes ikke ungdommen nødvendigvis er bra.
– Da Kilden var åpen onsdager og fredager var det sånn at man kunne tenke at man gledet seg til onsdag, for da var det Kilden. Det var en happening. Nå er det mer sånn at man tenker: Neh, jeg er ferdig på skolen, hva skal jeg gjøre, jeg stikker på Kilden, sier nestleder Marie.

Oscar legger til at det «å henge på Kilden» er blitt uttrykk som ikke bærer noe særlig positivt med seg, det synes ungdommene er synd.
– Det er en beskrivelse på en litt negativ greie, det å si at man henger på Kilden er blitt litt ukult, sier han.
– Ikke bare litt, legger UB-nestlederen til.

Det å få innspill fra dere nå er bare sånn: YES!

Reboot
Suksessoppskriften ungdommene skisserer for å få tilbake fest-fredagene på Kilden er ganske enkel. Diskotek. En film i teatersalen. Kiosk som skal gå i null og ha lave priser. Musikk som alle liger å høre på. En variert gruppe med forskjellige typer folk, sånn at man kan få nye venner.

Ungdommene mener det trengs en relansering av Kilden, og de ansatte Bård og Marie er umåtelig takknemlige for innspill.
– Nå blir det sendt signaler om en ukentlig aktivitet. Vi er på jakt etter et tilbud som går hele uka for å skape et sted som man kommer til når man har lyst. Det er veldig nyttig å få vite at dere først og fremst har lyst til å bruke Kilden som et utested uten alkohol på fredager. Vi er ikke her for å sitte på kontoret alene og spinne opp ideer, så det er kjempefint å høre hva ungdommen faktisk vil, sier fritidsklubblederen som har bakgrunn som pedagog.

UB-leder Jesper har sagt at han ønsker seg en relansering av Kilden hvor man ønsker alle velkommen til en fredagskveld i ung­dommens bilde. Bård levner liten tvil om at han er takknemlig for nyttige innspill fra de unge politikerne.
– Det å få innspill fra dere nå er bare sånn: YES! Det å få dere i Kilden med på å utvikle noe, og høre at dere mener vi må introdusere den nye Kilden med et BAM!

Det er så bra, for sånt kommer ikke vi på selv, kom igjen med innspill, det er bra, sier Bård med et bredt glis, og legger til:
– Den kvelden som dere snakker om tror jeg er veldig viktig, for å få den miksen av mennesker som er veldig bra.

Fra mandag til fredag denne uka er det lurt å følge med dersom du går rundt med en gründer i magen.

Aust- og Vest-Agder fylkeskommuner er hovedarrangører av Gründeruka, og arrangementene finner sted over hele Agder.

Variert
I Arendal blir det blant annet arrangert kurs i bedriftsøkonomi og regnskap. Brønnøysundregistrene forteller om å starte og drive bedrift.  Innoventi, Klimapartnere og Arendal Næringsforening snakker om bærekraftig drift. Patentstyret, Etablerersenteret IKS, Arendal næringsforening og Agdering snakker om patenter og beskyttelse av varemerke. Og DNB , Arendal By AS, Innoventi AS står bak et arrangement om kvinner i næringslivet. I tilleggholdes arrangement i resten av agderkommunene hele uka igjennom.

Næring
I en pressemelding til Arendals Tidende trekkes særling torsdagen frem som en interessant dag. Da inviteres det til næringslivsdag på Sam Eyde videregående skole. Næringsminister Monica Mæland åpner dagen.
– Gründeren og industriskaperen Sam Eyde fyller 150 år, og innovasjon og evne til å se nye løsninger er fremdeles et viktig virkemiddel for å videreutvikle landsdelen. Vi setter søkelyset på samarbeidet mellom skole og næringsliv gjennom opplæringsløpet, og hvordan gi elevene relevant arbeidslivskompetanse, forteller Benny André Johansen som er næringsrådgiver i Vest-Agder fylkeskommune i pressemeldingen.

Gründeruka på Agder arrangeres i sammenheng med en nasjonal gründeruke som kalles Global Entrepreneurship Week. Samme uke igangsettes arrangement i Telemark, Østfold, Vestfold, Bergen, Oslo og Buskerud. Målet er at uka skal vekke nysgjerrighet og engasjere til nyskapning. Målet er at deltakerne både skal knytte nettverk og få ny kompetanse.

Midt i et byggefelt på Myra har Arendal kommune godkjent et bygg for 60 brevduer.

21 naboer i Moldveien på Romstølen har skrevet under på et opprop mot de 60 duene som bor i et dueslag ved et av husene i nabolaget. Dueeieren selv forstår ikke problemet, han har fått ettergodkjenning fra kommunen i alle ledd.

To år
Sommeren 2014 begynte naboene i Moldveien på Myra å plages med fluer.
– Det er ikke bananfluer og ikke husfluer, det er noe midt imellom. De er fulle av blod, så hvis vi prøver å slå dem får vi stygge blodflekker, forteller Karl Einar Hørte.
Han bor sammen med sin kone Irene Hørte i nabohuset til dueslaget hvor 60 duer holder til. De to har i flere omganger klaget på at en nabo i så tett bebyggelse får lov å ha så mange dyr, når det plager dem som bor rundt med fluer og duebæsj.
– Om sommeren må vi holde dører og vinduer lukket for å prøve og ikke få så mange fluer inn. Vi kan bare glemme å tørke klær på snora eller henge dyner til lufting, det blir fullt av bæsj. Dette går på psyken løs og det er nesten så vi har vurdert å flytte, fortetter Irene.

Vi holder på å bli gale

– Holder på å bli gal
Ekteparet er ikke alene. 21 naboer har skrevet under på at dueholdet plager dem og går på livskvaliteten løs. Trygve og Siri Knudsen er to av dem.
– Vi har en påkostet hage som vi ikke kan nyte fordi det er så mye fluer der, og når vi er inne har vi sentralstøvsugeren liggende fremme hele sommeren. Det blir så stygge flekker når vi slår fluene at vi har endt med å støvsuge dem, vi må regne minst 20-30 minutter til å støvsuge fluer før vi orker å spise middag, sier Siri Knudsen.
– Vi holder på å bli gale, det er ikke hyggelig å bo sånn, men vi kan ikke selge problemet heller, sier mannen Trygve.

Flere andre naboer stemmer i og forteller om svermer av duer så snart de lukker opp dørene om sommeren. Fluene begynte å plage naboene sommeren 2014. Siden da har Karl Einar og Irene Hørte klaget til kommunen og fått avslag, klaget videre til fylkesmannen og fått avslag igjen.

Papirene på plass
Naboen som eier de 60 duene ønsker ikke å siteres med navn eller stå frem med bilde i avisa. Han vil imidlertid dele sin versjon av historien. Han forteller at dueholdet er en hobby og at det er brevduer han holder på med. Hobbyen innebærer å slippe brevduene langt unna hjemmet, for eksempel i Danmark eller Tyskland, og la dem finne veien hjem.

Jeg nekter å ta livet av duene

Da han satte opp dueslaget var han ikke klar over at han måtte ha kommunal godkjenning for bygget. Han har imidlertid søkt ettergodkjenning og fått det hos kommunen.
– Jeg spyr nesten av denne saken, jeg har hatt duer i ti år og jeg skjønner ikke hvorfor de plutselig reagerer nå. Jeg nekter for at fluene kommer av bare duene mine. Det finnes fluer over alt. Jeg synes bare det er tull, jeg har papirer på at det er lovlig, sier han

Han synes det er trist at de 21 naboene som har klaget ikke har snakket med ham før de skrev under og sier han ikke føler seg velkommen i gata.
– Hvorfor kom de ikke på døra og sa det var plagsomt? Jeg føler at naboen lager krig. Jeg nekter å ta livet av duene, jeg bryr meg om dem. Jeg kunne hatt færre, men jeg føler naboen vil lage krig uansett, sier han.

Det er jo fugler, du kan ikke begrense hvor de flyr

Ikke til ulempe
Plan- og bygningsloven står fast at kommunen kan forby eller stille spesielle krav til byggverk og virksomhet som er til fare eller særlig ulempe. I sitt vedtak har kommunen vurdert om bygget er til fare eller særlig ulempe og kommet frem til at det ikke er tilfellet. Kommuneoverlegen befarte dueslaget i desember 2014, og mente da at problemene med støy og lukt var minimale. Karl Einar Hørte mener kommunelegens vurdering er dårlig begrunnet.
– Jeg ringte kommuneoverlegen om sommeren og spurte om vi kunne få litt fortgang i saken fordi vi var så plaget. Han sa han skulle kontakte meg i løpet av tre-fire uker. Da over fire uker var gått uten at noe skjedde måtte jeg ringe igjen, og da kommunelegen endelig kom ut var det gått så lang tid at problemet ikke var like stort lenger. Jeg synes det er respektløst å være så lite handlekraftig, sier Karl Einar.

Dueeieren fikk imidlertid pålegg om å rengjøre buret regelmessig og sørge for at duene oppholdt seg minst mulig i nabolaget. Et slikt pålegg mener naboene som protesterer er umulig å opprettholde.
– Det er jo fugler, du kan ikke begrense hvor de flyr. Vi har opplevd å få en av duene inn i stua vår når hønsehauken var etter den, forteller ekteparet Hørte.

Smittefare påvist
I 2014 og 2015 kontrollerte Mattilsynet dueholdet og konkluderte med at det var godt nok. Da Mattilsynet igjen sjekket dueholdet i september i år ble imidlertid kritikkverdige forhold oppdaget. Naboene fikk bekreftet at fluene de var plaget med hang sammen med dueholdet.
– Mattilsynet mener det er en klar sammenheng mellom dyreholdet/gjødselhåndteringen og antall fluer og type fluer. Ved besøk hos to av naboene til brevduehuset var det påfallende mye fluer inne i huset. Flyene var av samme type som de som ble observert i/rundt brevduehuset. I tillegg vil faren for smittespredning være betydelig større med så mye fluer i og rundt husene, skrev Mattilsynets inspektør da.

Tok saken
Nå har Høyres bystyregruppe tatt tak i saken, og under det første kommuneplanutvalgsmøtet i november ble den tatt nevnt under eventuelt. Under nytt møte denne uka skal politikerne få en orientering om saken.

I forkant forteller kommunalsjef Geir Skjæveland til Arendals Tidende at kommuneplanutvalgets myndighet først og fremst handler om plan- og bygningslovens føringer.
– Etter å ha sett kjapt på saken virker det jo som saksbehandlingen av det bygningsmessige er gjort i tråd med lovverket. Hva kommunen ellers kan gjøre her er jeg usikker på. Det vil vi forsøke å finne ut av før møtet på onsdag, sier han.

For Karl Einar og Irene Hørte er kun en løsning god nok.
– Vi orker ikke en sommer til med disse problemene, så for oss er den eneste løsningen som er god nok at duene og hele duehuset fjernes, sier de.

Tirsdag 22. november holder Børge Ousland foredrag i Arendal.

Tre turer til Nordpolen, Grønland, Antarktis, Arktis og Nordpassasjene er bare noe av det som står på merittlisten til polfareren som gjester Arendal. Ousland er både fotograf, forfatter, foredragsholder og dokumentarist, og har i tillegg til sin reisetrang vært tilknyttet Marinejegerkommandoen.

I 2006 var Ousland den første som nådde Nordpolen vinterstid, han er også den første som har gått alene og uten etterforsyninger til begge polene.
– Børge har over 30 års erfaring og er nok uten tvil verdens mest komplette og erfarne polfarer med banebrytende ekspedisjoner til arktiske strøk. Han ble den første til å fullføre en soloekspedisjon til Nordpolen uten etterforsyninger. Som en avtager til Amundsen og Nansen, ble han også den første til å krysse Antarktis alene, forteller friluftsbutikken om arrangementet.

Foredraget «Mot alle odds – Børge Ouslands polare ekspedisjoner» er en samling av polfarerens viktigste ekspedisjoner de siste 30 årene.

Vitensenteret Sørlandet gjentar byggingen av pepperkakeby og jakter kreative byggere. 

Både skoler, barnehager, lag, foreninger og bedrifter oppfordres til å levere bidrag.
– La fantasien få fritt spillerom, eller lag et kjent byggverk, skolen din, huset ditt, et kunstverk eller kanskje en installasjon? Bli med, skriver Vitensenteret i en pressemelding om utstillingen.

Tidligere har pepperkakebyen stått inne på Vitensenterets lokaer, slik at man måtte betale inngangsbillett for å komme å se. I år blir imidlertid plasseringen resepsjonen, hvor det er gratis for alle.

Bidrag kan leveres helt frem til 6. desember, og utstillingen åpner 9. desember. De beste bidragene premieres.

I november er det ti år siden seks funksjonshemmede ungdommer fikk sitt eget hjem, forrige uke ble det markert med festmiddag.

Feiringen var det beboerene og deres foreldre som sto for, men alle ansatte var invitert. I tillegg fikk rådmannen og kommunalsjef Torill Skår komme.

– Viktig
I forbindelse med jubileet har foreldrene alliert seg med den lokale hobbyfotografen Alf Altenborg. Han har tatt bilder som de har brukt til å pynte veggene på bofellesskapet. Tapas ble servert til middag, og en skikkelig bløtkake var bestilt til ære for jubilanten. Hele gangen i byggets fellesområde var pyntet og dekket opp, sånn at alle skulle få plass rundt festbordet.
– Vi synes det er viktig å markere at dette er blitt en grei plass å bo. Det er så lett å peke på alt som ikke fungerer og da glemmer vi å skryte av det som fungerer. Det gjøres stadig endringer og vi trives godt, fortalte Inger Skarpenes.

Dialog
For nokså nøyaktig to år siden var Madshaven bo- og dagtilbud i mediebildet for en langt mindre hyggelig sak enn jubileet. Da kom det frem at Bent Egil Albrechtsen som hevder å drive med åndeutdrivelse hadde vært på huset for å «rense» det for ånder. Både foreldre og ansatte husker godt saken.

– Spesielt med tanke på sakene som har vært synes vi det er hyggelig å kunne markere at vi setter pris på tilbudet. Det er god dialog og mye forbedring, fortalte Skarpenes.
Avdelingsleder Lisbet Fruergaard-Jensen var enig.
– I tillegg til at de ansatte og foreldrene snakker sammen når foreldrene er på besøk har vi brukersamtaler hvert halvår, sa hun.

Trengte ett hjem
Alle som bor på Madshaven har omfattende hjelpebehov, lite tale og sitter i rullestol. Den yngste beboeren er 20 år, og de fleste er rundt 30. Til jubileet er et eget bilde med forbokstavene til beboerne hengt opp på veggen: «R» for Roy-Erlend, «D» for Daniella, «H» for Halvor, «C» for Christian, «I» for Ingrid og «M» for Mads.

Ideen om huset kom i stand da gruppen av ungdommer nærmet seg alder for å flytte ut hjemmefra. Foreldrene var slitne og trengte avlastning, og ingen ønsket å sette ungdommene på et sykehjem.
– Vi var med å utforme huset, det trengs jo en del tilrettelegging. I dag er vi veldig fornøyde med det, sa Skarpenes.

Under festen ble det holdt taler og godord ble delt. Sangelever fra Dahlske videregående skole var også på plass med underholdning.

For sjette år på rad samler Røde Kors i Aust-Agder inn julegaver til barn som ellers ikke får så mye til jul.

– Planleggingen er allerede i full gang, og både de som vil gi og få gaver må ha meldt ifra eller levert innen 8. desember, forteller tilrettelegger innen oppvekst, Juliane Josephsen fra Aust-Agder Røde Kors.
Hun sitter på Røde Kors-cafeen sammen med de to frivillige Carla Filizola Rodrigues og Silje Vanessa Samuelsen. Sammen med fire andre frivillige utgjør de teamet som i år skal sørge for at julegaver fra dem som øsker å gi kommer frem til dem som ønsker.

Blir rørt
Rodrigues flyttet til Norge fra Brasil for tre måneder siden og er glad for å få lov til å være med å jobbe frivillig, mens Samuelsen er med på aksjonen for andre år på rad.
– Jeg tror dette er veldig fint for barn å gjøre sammen med foreldrene sine, da gjør de noe fint for andre barn, sier Rodrigues.

Gavene leveres inn i en pyntet skoeske og giverne krysser av på om det er beregnet til en gutt eller jente og hvor gammelt barnet bør være. Josephsen forteller at de til tider blir rørt av alle de flotte gavene som kommer.
– Det er mye kjærlighet. Folk strikker sokker og luer og passer på at det passer perfekt til den aldersgruppen det er tenkt til, sier hun.
Røde Kors oppfordrer særlig skoler og barnehager til å komme med bidrag.

Øker
I fjor kom 400 gaver inn til Røde Kors’ julegaveaksjon, men tallet har økt hvert år de siste årene. 300 gaver i 2014 og 200 gaver i 2013.
Josephsen tror det kan være fordi stadig flere blir oppmerksomme på den årlige aksjonen, i tillegg kan flyktningstrømmen ha noe å si.
– Jeg tror det delvis kan være grunnen til at vi får flere gaver. Dette er en veldig konkret handling og direkte hjelpeform som kan passe godt for dem som ikke har kapasitet til å hjelpe på andre måter, sier Josephsen.

For alle
Røde Kors foreslår blant annet at man kan gi bort leker, spill, skrive- og tegnesaker, bøker, gavekort, godteri og velværeprodukter. De har kontakt med NAV, krisesenteret og flyktningmottaket. I tillegg oppfordrer de privatpersoner som trenger en ekstra gave under treet til å ta kontakt.
– Røde Kors tar aldri stilling til hvem som trenger gavene. Vi stiller ingen spørsmål. I Norge har mange mye, og selv om du har råd til å sette mat på bordet kan det være vondt å se at du ikke har råd til noe som andre har råd til, sier Josephsen.
– Å være fattig er noe mange er, og det er ekstra smertefullt i jula. Derfor er dette en fin måte å hjelpe til på, sier Samuelsen.

Siden fredag kveld har politiet i Arendal håndtert trusler og sovende gatekjøkkengjester. 

Fredagskveldens aktivitet startet allerede klokken 19.27 for politiet i Arendal. Da fikk en mann beslaglagt førerkortet sitt fordi han var mistenkt for kjøring i beruset tilstand.

En beruset mann sovna så godt på et gatekjøkken i sentrum at betjeningen ikke klarte å hanskes med ham klokken 02.30. Politiet kom til stedet og bortviste mannen.

Klokken 04.57 meldte politiet at en mann hadde forsøkt å trenge seg inn hos en tidligere venninne. 32 åringen skal også ha truet kvinnen. Mannen ble satt i arresten.

Politiets oppgaver forbundet med fest i Arendal fortsatte utpå lørdag formiddag.
– Beruset mann bortvist fra sentrum da han forstyrret ro og orden, meldte politiet på Twitter klokken 09.15.

I NM i foto kom Arendal fotoklubb på 9. plass. Nå ønsker de å vise frem konkurransebildene til alle arendalitter.

Norsk selskap for fotografi har over 120 medlemsklubber og 4100 medlemmer. Siden 1930 har de arrangert den nasjonale fotokonkurransen. De siste fem årene har Arendal fotoklubb deltatt i Norgesmesterskapet i fotografi, men aldri før har de fått så gode tilbakemeldinger som nå.

16 av fotoklubbens medlemmer har fått premieplass i NM for totalt 43 bilder. Under utstillingen som åpnet på Arendal bibliotek 16. november og skal gå frem til 11. desember blir 22 bilder vist frem.

– De som hadde anledning til å klargjøre sine bilder for utstillingen deltar. Et bredt spekter av motiver vises. Alt fra portretter, bilder fra London, naturstemninger, fugler og en bilkirkegård til kreative fotografier, forteller Tore Gravelsæter som er med i fotoklubbens utstillingskomite.
Han legger til at med kreative bilder mener klubben fotografier som er blitt endret og eksperimentert med i Photoshop eller andre bilderedigeringsverktøy.

Disse fotografiene vises frem i utstillingen

«Anger»

Sølvvinner i klassen Kreativt. Vår 2016.

Anne Føland Hagane.

«Skjørt»

Hederlig omtale i klassen Kreativt. Vår 2016.

Anne Føland Hagane.

«Flukt»

Hederlig omtale i klassen Natur. Vår 2016.

Karl Peder Laulo.

«Nært»

Antatt i klassen Kreativt. Vår 2016.

Anne Føland Hagane.

«Synne stormen»

Antatt i klassen Fritt motiv. Vår 2016.

Jarle I. Kvam

«Båt i grått»

Antatt i klassen Fritt motiv. Høst 2015.

Jarle I Kvam

«The Bridge»

Antatt i klassen Fritt motiv. Vår 2016.

Karl Peder Laulo

«After the rain»

Antatt i klassen Fritt motiv. Vår 2016.

Karl Peder Laulo

«Secret Saturday»

Antatt i klassen Kreativt. Høst 2015.

Line Haakonsen

«Svanedun»

Antatt i klassen Fritt motiv. Høst 2015

Odd-Vidar Børøsund

«Måke»

Antatt i klassen Fritt motiv. Høst 2015 .

Odd-Vidar Børøsund

«Kaya»

Antatt i klassen Fritt motiv. Vår 2016.

Tom Erik Smedal

«Ensom»

Antatt i klassen Fritt motiv. Vår 2016.

Tom Erik Smedal

«Selvportrett»

Antatt i klassen Fritt motiv. Monokrom. Vår 2016.

Tore Gravelsæter

«Ekstrem snøsmelting i fjellet»

Antatt i klassen Global oppvarming. Vår 2016.

Tore Gravelsæter

«Trollmann»

Antatt i klassen Kreativt. Vår 2016.

Terje Alveberg

«Sveve»

Antatt i klassen Fritt motiv. Vår 2016.

Terje Alveberg:

«Rød desember»

Antatt i klassen Fritt motiv. Høst 2015.

Birgit Fostervold

«Eco carport»

Antatt i klassen Fritt motiv. Høst 2015.

Birgit Fostervold

«Skogstreff»

Antatt i klassen Fritt motiv. Høst 2015.

Birgit Fostervold

«Stor klem»

Antatt i klassen Natur. Vår 2016.

Birgit Fostervold

«Reversed roles»

Antatt i klassen Fritt motiv. Vår 2016.

Birgit Fostervold

Klokken 02.54 i natt ble en 57 år gammel mann overfalt av tre ukjente menn.

Angrepet skjedde på Færvik på Tromøy. 
– Mannen har mindre kutt eller sår på kinnet og hodepine. Kjøres til legevakt for sjekk, opplyser politiet.
Ranerne skal ha fått med seg 500 kroner fra mannen.

Forholdet etterforskes videre.

Resten av natten var heller ikke rolig for arendalspolitiet. Et slagsmål brøt ut på Langbryggen ved 02.30-tiden. Det var to menn på 31 og 42 år som slåss. Den 31 år gamle mannen ble pågrepet og satt i arresten. Ifølge politiet er mannen på 42 år fornærmet i saken, han hadde ingen skader.

Også på en privat fest brøt slagsmål ut i natt. Klokken 23.10 fikk politiet melding om slagsmål på Bjørnsplass. En 25 år gammel mann ble kjørt i drukkenskapsarrest, ifølge politiet var han ute av stand til å ta vare på seg selv.

Klokken 02.54 i natt ble en 18 år gammel mann pågrepet og satt i arresten. Årsaken var at han nektet å følge politiets anvisninger. Han var bortvist fra sentrum, men etterkom ikke det.

Fau-leder på Sandnes skole Tone Iren Anvedsen mener lokalpolitikere og kommuneadministrasjon er for langt ifra folk flest.  

Foreldre og foreldrearbeidsutvalget på Sandnes skole har helt siden i høst stått på for å få en litt over fire kilometer lang vei ut mot Hastensund på Tromøy klassifisert som farlig skolevei. Fau-leder Anvedsen har stilt spørsmål ved hvorfor veien var klassifisert som farlig skolevei tidligere, men ikke nå lenger. Etter at kommunens administrasjon overtok rektorens ansvar for å avgjøre hva som er farlig skolevei i 2009, mener kommunen elever i femte, sjette og syvende klasse må klare seg for egen maskin i sommerhalvåret. Etter et utall mailer har hun imidlertid fortsatt ikke fått noen svar. Tirsdag møter hun varaordføreren og skolesjefen i Arendal på rådhuset, men heller ikke det har skjedd uten problemer.

Snø – ingen fare
– Vi har holdt på i tre måneder og egentlig ikke kommet noe lenger, sier Anvedsen.
I vinterhalvåret, fra 15. november til 15. mars, får de to barna det er snakk om skoleskyss. Begrunnelsen er at veien er farlig når det er mørkt, glatt og snø. Da et stort snøfall kom tidlig i november mente far Øyvind Tveit det var grunn til å se på saken på nytt.
– I løpet av helgen har vi hatt snøfall og kuldegrader som skal vedvare. Selv om kommunen og fylkesmannen mener at dette ikke skal kunne skje før 15. november så har det altså skjedd.

Dette medfører at veistrekket som er ansett som trygt for skolebarn frem til 15. november nå har både brøytekanter og en veibane som er svært glatt med en overflate med blanding av snø og is. Fremdeles uten fortau eller veiskulder å gå på. Sist vi sjekket i kveld var det fremdeles ikke strødd, og det å skulle ferdes langs denne veien som fotgjenger vil være svært risikabelt, og for skolebarn er det ikke noe alternativ i det hele tatt, skrev han i en e-post til saksbehandleren i kommunen.
– Vi har sett på din henvendelse, og selv om det er kommet noe snø, er dette ikke grunnlag for å se på saken på nytt, fikk han til svar.
Ikke værbetinget
Anvedsen har tatt saken videre. Hun har uttrykt stor frustrasjon over at kommunale vedtak ikke er godt nok begrunnet og at hun ikke får svar på spørsmål hun stiller. Skolesjef Roar Aaserud svarer blant annet at vinterskyss ikke er betinget av vær.
– Svært mange kommuner i landet opererer med Vinterskyss. Vinterskyss i Arendal gjelder i tidsrommet 15.11. – 15.3., uavhengig av værforhold. Hvis det f.eks. ikke kommer snø eller det ikke er glatt før i januar, har elever som er innvilget Vinterskyss, likevel fri skoleskyss, skriver han i en e-post til Anvedsen.

I en senere mailutveksling skriver han at han ikke vil gå inn på den konkrete saken. Det frustrerer Anvedsen.
– Det virker nesten som de ikke vet hva de svarer på. Vi må sende mange mailer og bruke mye krefter, også melder de pass. Å bruke masse energi og ikke få noe svar er frustrerende. Hvis han ikke vil gå inn på saken med meg kunne han svart det allerede i første mailen, eller bedt meg innhente samtykke fra foreldrene. Skolesjefen i Arendal burde vite hvilken tyngde Fau faktisk har, sier hun.

Uengasjert
Også lokalpolitikerne får gjennomgå av foreldrelederen som føler seg dårlig hørt. Mens hun har jobbet med saken har hun sendt mailer til samtlige politiske partier som er representert i bystyret, kun to av partiene har svart. Rune Sævre fra Sosialistisk Venstreparti har vært ute på østsida av Tromøy ved sekstiden om morgenen for å sjekke forholdene, og Steinar Høyland i Kristelig folkeparti har presset på for å opprette dialog med varaordfører og partifelle Terje Eikin. Høyre-veteran Peder Syrdalen har svart at mailen fra Fau må videresendes til den nye gruppelederen i partiet, men etter det har ikke foreldrene hørt noe mer.

– I den miljøbesparende argumentasjonen vi har hatt er det overraskende at Miljøpartiet de grønne og Venstre har vært helt tyste. Flere av disse gruppene hadde vi veldig god dialog med under skolesaken, men nå har vi ikke fått et eneste svar, sier hun.

Fau-lederen spekulerer i om politikernes arroganse går utover folks vilje til å engasjere seg i lokalpolitikken
– De er folkevalgte. Lokalpolitikere som vi velger som skal engasjere seg i våre saker. Det kommer kritikk av lav valgdeltagelse i kommunen. Det kan være et resultat av at politikerne ikke tar ballen. Hvis den menige ikke føler seg hørt i helt vanlige saker, gidder folk heller ikke å engasjere seg, sier hun.

Under møtet med varaordfører og skolesjef mener Anvedsen at kun et utfall er godt nok, hun vil ha ordentlige svar på spørsmålene hun har stilt i tre måneder.
– Helt konkrete punkter fra kommunen om hva som gjør den veien trygg, hva de mener med den utbyggingen som er godkjent og bringer med seg flere små barn i det området, hvorfor de mener barna ikke trenger skyss den veien. Vi snakker om en prinsippsak, kommunen har omgjort vedtaket om at veien er særlig farlig, og det er noe folk har bosatt seg der ute på bakgrunn av. Veien må bli særlig farlig sånn at det fortsatt blir et sted folk vil bosette seg og engasjere seg, sier hun.

Etter at Knut Lauvrak og Magne Heggernes ødela helsa i polititjeneste velger de å anmelde Agder politidistrikt. Håpet er å få beklagelsen som aldri er gitt.

I februar er det fem år siden Knut Lauvrak og kollega i politiet Magne Heggernes oppdaget at brannalarmen gikk i arresten på politihuset, og stupte ned for å redde en innsatt. Etter hendelsen har begge blitt syke. Lauvrak har kun 20 prosent lungekapasitet. Han har fått alvorlig KOLS og har ifølge legene kun halvannet år igjen å leve. Heggernes sliter med alvorlig astma.

Svarteper
De var begge på jobb 19. februar 2012. Da de så at det brant i arresten hvor en innsatt var på glattcelle var de ikke i tvil om hva de måtte gjøre. Strømmen var gått og det var bekmørkt. Surstoffmaskene som pleide å henge der i tilfelle brann var sendt til reparasjon og de må klare seg uten. Arrestanten ble reddet, men to av politimennene som var på stedet den kvelden har fått ødelagt helsa. Lauvrak ble ufør i 2015, mens Heggernes har forsøkt å fortsette i jobb frem til nå. Nå er han sykmeldt frem til han går av med pensjon fra årsskiftet. En av grunnene er at han ikke orker å møte på sjefen i gangene.

– Jeg sitter med fanget fullt av svarteper fordi jeg stolte på at lederne på jobben min ville ta vare på meg, sier Lauvrak.
Når han tar en slurk av kaffekoppen han har fremfor seg kommer ei gullklokke til syne på venstre arm, men det er ikke den samme som klokka som andre politimenn får for lang og tro tjeneste.
– Jeg fikk den klokka, det er den eneste gangen jeg har sett politimesteren siden dette skjedde. Denne fikk jeg av kona. Jeg fikk rett og slett beskjed av legen om at jeg måtte ta av den gamle klokka, det gikk så langt at jeg ble dårlig av å se på en klokke jeg hadde fått for lang og tro tjeneste av en arbeidsgiver som ikke vil anerkjenne meg, sier han.

Håpte
Etter at Arendals Tidende og flere andre medier omtalte saken i fjor var håpet at politiledelsen skulle ta initiativ til et møte, men ingen har beklaget det som skjedde. Ingen av Lauvraks ledere har vist omsorg ved å spørre hvordan det går med ham, han reagerer på kulden han har kjent fra dem som var lederne hans i jobben.
– Vi hadde ikke vært der vi er i dag hvis politimesteren og ledelsen ved Arendal politistasjon hadde tatt ansvar. Politimesteren har et ansvar, men hun prøver å skyve det vekk. Etter at vi fikk saken ut i media i fjor håpte jeg politimesteren ville initiere ett møte, men det har bare blitt mer og mer kjølig, sier han.

Ingen behandling
Til tross for at Lauvrak og Heggernes har fått alvorlige skader har arbeidsgiveren, Agder politidistrikt, ikke meldt saken til Arbeidstilsynet. Da tjenestens vei ikke fungerte valgte de to politimennene som ble skadet å ta saken til Arbeidstilsynet selv. Arbeidstilsynet vurderer det imidlertid ikke lenger som deres oppgave å behandle saken.
-Vi fikk melding om at forholdet skjedde omtrent fire år etter at det hadde skjedd, sier saksbehandler Snorre Nordstrand i Arbeidstilsynet.
– Er ikke realiteten i saken fortsatt det samme?
–  Vi behandler saker ved å dra på tilsyn. Vi er ikke avhengige av å gjennomføre tilsyn samme dag, men det vi undersøker i forbindelse med at det har skjedd en ulykke er om Arbeidsmiljølovens krav til en fullt forsvarlig arbeidsmiljø er oppfylt. Vi undersøker utstyr, om arbeidstaker er ivaretatt og om arbeidsgiver har gode nok rutiner på plass. I dette tilfellet ville det som var aktuelt for oss å undersøke vært om rutinene ved brann er gode nok. Helt konkret har det vært spørsmål om surstoffmaskene. Jeg vil tro fordomsfullt at hvis vi kommer på tilsyn vil de tingene være i orden. Vi må ta stilling til om vi mener Arbeidsmiljølovens krav til fullt forsvarlig arbeidsmiljø er på plass. Vi kunne gjennomført et tilsyn i politiarresten i Arendal, men da for å ta rede på om arbeidsforholdene er tilstrekkelige i dag, sier han.

I sommer ble en rekonstruksjon av hendelsen gjennomført i arresten i den gamle politistasjonen i sentrum. Den viste at støvbelastningen under brannen var 25 ganger så høy som det Arbeidstilsynet legger føringer for. I tillegg poengterer rapporten fra rekonstruksjonen at røyken under brannen inneholdt en stor andel lungeskadelige partikler.
– Er ikke lungeskadelige partikler med en tetthet 25 ganger høyere enn Arbeidstilsynets forskrift en sak Arbeidstilsynet bør undersøke?
– En undersøkelse som viser at tiltaksgrensene er overskridet er helt normalt. Vi kan ikke ta utgangspunkt i at det er et arbeidstilsynsansvar at det ikke er brudd på arbeidsmiljøloven, vi vet at brudd skjer ofte, og vi kan ikke være over alt. Arbeidsmiljøloven skal sørge for at det er et system for at disse tingene er i orden, sier Nordstrand.

Avgjørelsen fra Arbeidstilsynet er klaget på. Tidligere i november valgte Lauvrak å inngå et forlik med Statens Pensjonskasse. Han forteller at han måtte svelge mange kameler for å få det til, men at han ikke var villig til å ta sjansen på å bli sittende uten noen ting. Dessuten har han etter snart fem år behov for å bli ferdig med saken.

Spesialenheten
Den økonomiske siden er en ting, men Lauvrak og Heggernes er ikke villige til å la politidistriktet slippe unna uten å ta ansvar for det som skjedde med dem. Derfor har de nå gått til et så drastisk skritt som å anmelde Ager politidistrikt til spesialenheten for politisaker. Anmeldelsen ble levert 19. juli og nå venter de på å få vite om enheten igangsetter etterforskning eller henlegger saken. Lauvrak sier han aller helst ville sluppet unna, men at han føler et ansvar for dem som kommer etter ham.
– Det deiligste hadde vært å krype inn i hula og gjemme seg vekk. De færreste synes det er gøy å se sitt eget ansikt på forsida av avisene, med mindre det er sånt de ønsker. Jeg er fortsatt verdt noe, selv om jeg er 58 år, det er ikke det jeg sier. Men en 28 åring som nettopp har stiftet familie ville fått det mye verre ved å havne i samme situasjon, sier han.

Frykt
Minst 20 personer som i dag jobber i politiet har fortalt Lauvrak ansikt til ansikt eller på SMS at de støtter ham. Tidligere kom også støtteerklæringene på Facebook. Lauvrak forteller imidlertid at han har fått høre fra flere kollegaer at de nå er redde for å vise støtte åpent etter at enkelte at de som viste støtte måtte forklare seg om det hos ledelsen.
– Jeg ante ikke at det var en så sterk fryktkultur. Jeg hadde sikkert tenkt meg om ørten ganger selv hvis jeg fortsatt var i jobb og visste at det var sånn. Så jeg har full forståelse for at de er redde. Særlig hvis de er i vikariater kan det være vanskelig å finne ut hva som egentlig er grunnen til at de ikke få jobb videre, sier han.

Agder politidistrikt ved politimester Kirsten Lindeberg har fått anledning til å svare på Lauvraks anklager og utspill, men kommenterer ikke saken.
– Når en sak er anmeldt til spesialenheten uttaler ikke politiet seg. Det er sånn praksis er, sier Lindeberg til Arendals Tidende.

Pliktig?
Et av hovedspørsmålene i saken er hvorvidt politiet plikter å ha surstoffmasker tilgjengelig i arresten. Lauvrak mener det bør veie tyngre at surstoffmaskene faktisk var der til vanlig, men var til reparasjon uten erstatning da ulykken skjedde. I det minste mener han rutinene burde blitt endret slik at det samme ikke skjer igjen. At arresten er blitt stengt to ganger på grunn av at brannalarmen ikke fungerer som den skal på den nye politistasjonen sier han er et godt eksempel på at farene ikke er blitt tatt på alvor.
– Jeg skjønner ikke hvordan de kan vite at flere hundre ansatte og innsatte er innom arresten og kan bli utsatt for dem samme. Det kan ikke være sånn at en ser feil, men ingen bedring, sier han.

I etterkant av ulykken har politiledere stilt spørsmålstegn ved om de skulle ventet med å gå ned i arresten til brannvesenet kom. Det er frustrerende for dem som vet at de trolig reddet livet til arrestanten ved å rykke ut tidlig.
– Tanken var der ikke engang, alt gikk på autopilot. Jeg husker at jeg tenke på hvorfor det var så mørkt der nede, jeg koblet ikke at det var fordi strømmen var gått.
– Angrer du på at du gikk ned der i dag?
– Nei. Selvfølgelig reflekterer jeg over det, men jeg har aldri angra. Når folker skriker på hjelp så hjelper du. Det er det ene, men så vet jeg heller ikke hva som ville vært alternativet. Jeg tror ikke jeg ville fått det godt med meg selv hvis jeg visste jeg ikke hadde gjort jobben min. Og jeg vet heller ikke hva lederne mine ville gjort da, sier han.

Flere hundre barn og voksne tok turen til Arendal kulturhus for forestillingen Jul i blåfjell.

Blånissejenta Turte som er kjent fra NRKs julekalender stiftet bekjentskap med en rødnisse på scenen mandag kveld. Publikum fikk med seg en forestilling som i løpet av nesten to timer, inkludert pause, ga et sammendrag av Jul i Blåfjell. Akkurat som på barne-tv fikk blånissene lære at man ikke kan dømme noen bare basert på utseendet, eller fargen på lua. Mamsen og lillegutt var også på plass, og lot seg skremme fra å kaste søppel ute i naturen.

Foruten at scenerøyk mot slutten av forestillingen fikk brannalarmen til å bli utløst og lyset til å blinke, ble en rekke barn og voksne revet med inn i blånissenes univers mandag kveld.

Markedet for en ny festival på Hove er til stede, konkluderer utvalget av politikere og fagpersoner som i sommer har jobbet med å kartlegge mulighetene for en ny festival. Arendal kommune kan imidlertid ikke bære byrden. Når festival-entusiasten Baard Johannesen også melder at han ikke kan gå inn med økonomisk støtte må andre private aktører på banen for at en videre drift skal være mulig.

Hove er et område som fortjener å brukes. Allerede i 1967 ble leiren brukt til ungdomsleir for AKP-ml og Sosialistisk ungdomsfylkings. På 80-tallet ble det arrangert ungdomsleir i dyngologi hvor ungdom lå i fanget på hverandre og dyrket kroppskontakt. De politiske sommerleirene har fortsatt frem til vår egen tid. Sommeren 2007 ble området for aller første gang brukt til musikkfestival. Festivalkonseptet har også fått utvikle seg, og i sommer ble Norges aller første antimobbefestival arrangert på området.

Lite kan imidlertid måle seg med når tusenvis av ungdom fra hele landet trakk til området for å få med seg musikk fra artister i norges- og verdenstoppen. Hovefestivalen satte Hove og Arendal som festivalby på kartet for alvor, og brakte en helt ny stolthetsfølelse over å komme fra Arendal til en hel generasjon.

Spikeren i kista for festivalen på Hove ble nok skillet mellom ungdom over og under 18 år. Det er hevet over enhver tvil at det gjorde det mindre appellerende for ungdom å dra på Hovefestivalen. Dermed er det verdt å stille spørsmålstegn ved hva som skal prioriteres tyngst. Er det hensynet til festivalens økonomi med arbeidsplassene og det omdømmebyggende det fører med seg? Eller er det å sørge for at tenåringer under 18 år ikke drikker seg fra sans og samling?

Kanskje viktigere er det å stille spørsmålstegn ved hvem sin oppgave det er å sørge for at mindreårige ikke drikker så mye alkohol at de utsetter seg selv og andre for skade. Hvem sitt ansvar er det å sette grenser for ungdommen? Avisa mener premissene for en festival ikke kan dikteres utfra foreldre som ikke holder oppsyn med ungdom under 18 år eller ikke klarer å si nei til ungdom som ønsker å dra på en festival de ikke er modne for.

Det må trolig også ligge til grunn dersom nye private aktører skal vurdere å la Hove-ballen fortsette å rulle.

11. januar 2017 startes slukkingen av FM-nettet i Norge. Slukkeplanen viser at det ikke haster å bytte radiosender i bilen. 

NRK og de kommersielle radiokanalene både begynner og avslutter slukningsarbeidet i nord. I januar slukkes FM-nettet i Nordland, og turen kommer først til Agder mellom juni og september.

Innen utgangen av neste år vil all riksdekkende radio i Norge være digital, og Norge blir dermed det første landet i verden som går over til digitalradio for fullt.

–  Natt til 11. januar vil det både komme nye kanaler og det gjøres endringer i sendernettene. Blant annet vil alle NRKs kanaler sendes i DAB+ når disse endringene er gjort. Ikke alle DAB+-radioer fanger opp endringer automatisk. Derfor vil vi anbefale deg å oppdatere kanallisten i DAB+-radioene dine 11. januar, uansett hvor i landet du bor, skriver Medietilsynet i en pressemelding.

I Arendal fengsel sitter en rekke skjebner. Mennesker som venter på å få sin rettssak behandlet, mennesker som soner korte og mennesker som soner lengre dommer. Hva de har gjort for å havne i fengsel varierer, men en ting har de til felles. De har samme grunnleggende rettigheter som andre mennesker.

Imens Arendals Tidende har jobbet med saken om fengselsprest Rino Rudsli har vi også jobbet med å komme inn i Arendal fengsel. Dette er ikke noe nytt for lokalavisa. Flere ganger tidligere har vi rapportert fra forholdene innenfor murene. Det som skiller seg ut i dette tilfellet er at vi i vårt arbeid fikk en merkelig beskjed: Vi fikk ikke lov til å identifisere eller ta bilder som identifiserte de innsatte. Selv ikke med deres samtykke. Begrunnelsen var hensynet til de innsattes pårørende.

Arendals Tidende mener dette er et alvorlig overtramp fra fengselsledelsen sin side. Innsatte har den samme grunnleggende rettigheten til ytringsfrihet som alle andre. Dette slås ytterligere fast i Straffegjennomføringslovens §24.
«Innsatte har rett til å la seg intervjue og fotografere. Kriminalomsorgen skal legge forholdene til rette for en praktisk gjennomføring av denne retten. Kriminalomsorgen kan bestemme tid og sted for intervjuet av hensyn til ro, orden og sikkerhet i fengslet.»
Kriminalomsorgen kan altså legge visse føringer, men de skal henge sammen med ro, orden og sikkerhet, ikke hensynet til pårørende.

Til tross for at et slikt hensyn kan bidra til å skjerme pårørende som behøver skjerming, veier det ikke tungt nok til å begrense ytringsfriheten til dem som soner dommer i norske fengsler.

Når lysene på julegrana på Torvet tennes i år viser ikke kalenderen første søndag i advent.

Sentrumsselskapet Arendal by har i år valgt å legge julegrantenninga til en lørdag.
– Kom og få julestemning sammen med oss. Ordfører tenner lyset, Frelsesaremeen sørger for juletoner, nissen kommer, det blir overraskelser til barna og du kan bli julevenn. Koselige førjulsaktiviteter i byen hele dagen, skriver selskapet på Facebook.

Årets julegran er allerede på plass på Torvet, og lysene er i ferd med  å rigges opp.