Vi gir deg et knippe forslag til hvordan man kan gjøre påskeferien hjemme i Arendal til et lokalt eventyr.

Mens noen reiser til fjells, blir andre hjemme, og dersom været slår til kan påska i Arendal bli like god som på høyfjellshotellet. I denne artikkelen tar vi deg med på en runde rundt skogene på Hisøy med en liten avstikker til toppen av Furukongen ved vanntårnet, hvor du har nydelig utsikt til mot Hølen, byen og Trommøysund. Vi har også lånt turforslag fra tjenesten Ut.no og presenterer forslag til turer fra hver av de fem kommunene som i 1992 ble slått sammen til Stor-Arendal. Med andre ord: Fem flotte turer i nærområdet.

Tålmodighet i sekken
Hovedfokuset vårt i denne artikkelen er turen fra Furukongen til Graudvig på Hisøy. Turen er på drøye fem kilometer og er beregnet å ta to timer fra start til slutt. Aust-Agder turistforening beskriver at du kan starte turen ved å parkere ved vanntårnet eller på Hisøy skole. Vi starter turen på Hisøy skole og går nesten hele runden før vi nyter utsikten ved vanntårnet og går gjennom skogen tilbake til skolen.

Det er spennende å oppdage nye områder når du legger ut på tur, men dersom du ikke er kjent og løypa ikke er merket, krever det også en god dose tålmodighet. Avisas oppdagelsesferd ender opp med å bli nesten tre timer lang, heller enn to timer slik turbeskrivelsen skisserer. Antall tilbakelagte meter blir også en del flere, som et resultat av omveier for å finne riktig sti og avstikker. Dersom du ikke har pakka tålmodigheten i sekken sammen med kjeks, saft og kakao kan det være lurt å velge en av rutene som er merket. Det gjelder for eksempel runden rundt Gjerstadvannet på Tromøy eller Granestua.

Variert
Turen på Hisøy er variert. Både på toppen av hyttefeltet ved Graudeviga og fra Furukongen kan du nyte nydelig skjærgårdsutsikt. I skogen går det både oppover og nedover på alt fra smale stier til traktorveier. Og dersom været virkelig slår til kan en pause i Graudeviga minne om den varmeste sommerdag, selv om det kanskje er hakket for tidlig for å fiske krabber. Turen går også gjennom Trommestad gårdstun som er en av Hisøys eldste gårder og dersom høyden din måler over en meter kan du nyte utsikten fra over 100-meters høyde på 99 meter høye Furukongen.

HISØY

Furukongen-Graudvig

Varighet: 2 timer
Lengde: 5,4 kilometer
Gradering: Middels
Beskrivelsen er hentet fra UT.no

Fra Arendal kjører du FV420 mot Hisøy til rundkjøring
ved His. Her tar du av mot His kirke. Ved His kirke tar
du Kirkeveien til toppen av Hisøy ved Furukongen eller
Trommestadveien til Hisøy skole hvor det er lettest å
finne en grei parkering. Det er flere mulige startsteder for
denne turen, men her beskrives turen med utgangspunkt
ved vanntårnet på Furukongen. Husk å ta hensyn til grunneiere
ved parkering av bilen.
Fra parkering ved vanntårnet på Furukongen tar vi først
en liten avstikker til toppen av Furukongen. Når du står på toppen har du i hvert fall noe av kroppen
mer enn 100 moh. Fra toppen er det vid utsikt i alle retninger,
både mot innlandet, byen, byfjorden, Høllen,
Tromøysund og utover havet mot Torungene, Ryvingen
osv. Fra toppen av Furukongen går du ned til
Jokerbutikken og følger stien som starter nord for denne
mot Hisøy skole. Ved skolen går stien gjennom skolegården
for barnetrinnet. Her er en gammel vannfontene til å
drikke av. Følg deretter ”Marineveien” mot Sandvika.
Etter ca 350 meter går det en sti inn i skogen til høyre.
Følg denne opp til en gammel skogsvei som igjen følges
mot SV. Etter ca 250 meter på denne tar du brått av til
venstre og går opp på toppen av en liten kolle. Her er det
grunnmur til en hytte som aldri er blitt ferdigstilt. Så lenge
det ikke er løv på trærne er det også fin utsikt herfra. Fint
for en liten pause. Følg deretter stien bratt ned mot S fra
denne toppen og følg den litt bedre stien du snart kommer
ut på mot SV. Kryss skolevegen fra Sandvika og gå mot
Gamle Sandvikveg. Kryss ved å gå litt mot Ø og følg hytteveien
mot Graudeviga hyttefelt. Følg denne hytteveien til den slutter og gå gjennom hyttefeltet
ned mot Graudeviga.
I Graudeviga er det om sommeren mange fine svaberg for
både soling og bading. Her kan du også gå en tur helt ut
til Graudevighodet – ytterst i bukta mot Ø.
Fra vestre del av innerste bukt følges en fin gruset skogsvei
tilbake til Gamle Sandvigvei. Når denne nåes tas til
venstre og følger denne gjennom Trommestad gårdstun,
en av de eldste gårdene på Hisøy. Når Trommestadveien
nåes, krysses denne og ved å gå mellom hekken og jordet
når man etter ca 30 meter en sti som går opp til høyre inn
i skogen igjen. Følg denne oppover til toppen hvor det er
utsikt i flere retninger. Gå videre forbi toppen og velg stien
til høyre rett under toppen. Denne følges til gruset skogsvei
– som er skolevei for Nyskogen boligfelt – ta av fra
denne til venstre på toppen der lysmaster følger en mindre
sti inn i skogen igjen. Følg denne stien til boligfeltet og
følg veien ut til Jokerbutikken ved Kirkeveien og gå deretter
til utgangspunktet ved Furukongen.
FRA FURUKONGEN ER DET VID UTSIKT
Furukongen er med sine 99 meter over havet Hisøyas
høyeste topp. Mot havet kan man se Lille og Store
Torungen, øygruppa Ryvingen og Hasla med Sømskilen
på innsiden. Innover i landet kan man se 20 – 30 km.
Hovdefjell med mast er 525 moh og ligger i Åmli kommune.
Jomåsknutene er et gammelt sjømerke med sine tre
topper, hvor den høyeste er 414 moh. Mot øst kan man se
Møkkalasset fyr uten for Flosta. På Tromøy ser du
Vardåsen som er høyeste toppen på øya med sine 95 moh.
I sørvest ser du masta på Fjæreheia i Grimstad kommune.

TROMØY

Gjerstadvannet

Varighet: 1 time 30 minutter
Lengde: 5,2 kilometer
Gradering: Enkel
Beskrivelsen er hentet fra UT.no

Vår beskrivelse starter ved det lille krysset på Gjerstad og
går mot klokka mot sør. Følg gårdsveien mot Duevika et
stykke og ta av fra denne etter ca 470 meter der hvor jordet
slutter på høyresiden av vegen. Følg merka sti inn i
skogen og følg denne opp på Romstrandheia. Her er det
litt bratt, men ikke vanskelig å gå. Ned fra denne lille heia
er det faktisk noen få støpte trappetrinn som gjør nedstigningen
litt enklere. Nå er det kryssing av bekken fra
Gjerstadvannet og ut i Sandumkilen som står for tur. Herer det ikke veldig lenge siden at havet gikk direkte inn i
Gjerstadvannet, men med landstigning og en liten demning
i utløpet gjør at Gjerstadvannet med tiden sannsynligvis
vil bli rent ferskvann. Følg deretter stien opp bakken
mot nord og ta hensyn ved passering av husene på
Kjerra. Følg stien fortsatt mot nord og gå til du ser vannet.
Følg stien langs sydøstsiden av Gjerstadvannet til du
kommer til Kloppa i nordøstsiden av vannet. Her krysser
du bekken som kommer fra Lille Gjerstadvannet og følger
en fin sti som går i eikeskog langs nordsiden av vannet.
Her er det flere skilt som viser hva som finnes langs stien
og markeringer som peker mot fine rasteplasser nede ved
vannet. Langs denne stien passeres noen jorder som rett
etter regnvær kan være litt fuktige. Før stien kommer ut
på vegen til Gjerstad igjen følger den et jorde hvor det kan
være dyr på beite sommerstid. Ta hensyn til dyrene ved
passering. Etter dette jordet er det igjen ut på kjerrevegen
som fører deg videre til Gjerstad og utgangspunktet for
turen. Siden Gjerstadvannet kun ligger 0.5 moh er det mye kalk
i jordsmonnet og dette gir god grobunn for mange ulike
blomster. Dette er også en fin ettermiddagstur – både for
gående og joggende.

MOLAND

Granestua

Rundt Granestua er det fire forskjellige godt merkede løyper, og det er tilrettelagt for både grilling, bål og bading. Løypene er nøye beskrevet i løypeboka til IK Grane. For de minste kan Granestua være et flott turvalg, fordi den korteste av løypene er omgitt av mystiske dyr som er skjært ut i stubber og tømmer.

ØYESTAD

Gjennestadkjenna

Varighet: 2 timer
Lengde: 4,6 kilometer
Gradering: Enkel
Beskrivelsen er hentet fra UT.no

Dette er et fint turområde i Arendal vest. Er du kjent kan du også finne
andre utgangspunkt for turen, men her nevnes Nordtjenna, Omholt,
Stampefoss og Lunderød ved Asdal skole som fine steder å starte turen.
Det siste stedet har best mulighet fo parkering. Fine muligheter for kvelds og
søndagsturer med hele familien.
Fra Lunderød og inn til Kjenna er det ca 2 km. Fra parkeringsplassen
ved Lunderød stadion (hvor du også kan
komme ved å gå, sykle eller ta buss) følger du
lysløype/gruset sti under E18 og tar deretter mot venstre
og følger merket sti/løype mot Kjenna. Det er mange skilta
stier som går av fra stien inn mot Kjenna, noe du kan
utforske ved senere anledninger. Legg merke til ruinene
ved Kringlemyr, som er ca halvveis til Kjenna. Ved vannet
nedenfor husene ved Gjennestad er det en fin odde å raste
ved eller bade hvis vanntemperaturen frister.
Ta også en tur rundt Gjennestadkjenna ved å følge stien
mot Valberget for så å ta av mot Høgda etter ca 4-500
meter og gå sydover til skiltet sti mot Kjenna igjen fører
deg til utgangspunktet for denne lille rundturen.
Du kan nå velge om du vil gå samme veg tilbake eller
følge skogsveien (som er en bomvei) ut til Stampefoss og
gjøre turen til en rundtur. Denne vegen egner seg også
godt for sykkel eller barnevogn. Halvveis på denne veien
passerer du Hermannsplass og Myra. Rett før du kommer
til Stampefoss, tas til høyre like før hovedveien. Følg
denne tilbake til utgangspunktet ved Asdal skole. Det er
også mulig å starte turen fra Stampefoss, men ta hensyn
når du parkerer bilen din.
En fin forlengelse av turen er å følge stien som går mot
Valberget. Denne stien går rett nordover fra Kjenna. Ved
Valberget kan du velge om du vil gå mot Omholt eller mot
Nordtjenna og nord for denne noe nærmere Løddesøl.
Ved Omholt gård passeres et gårdstun og dyr på beite om
sommeren, så vis hensyn. Turen til Nordtjenna er merket
og hvis du krysser vegen er det merket løype videre opp til
Løbbåsen. Tar du turen opp dit har du utsikt i alle retninger
og dette er også et fint mål for en søndagstur.

GAMLE ARENDAL KOMMUNE:

Beinveiene i Arendal

En rekke gamle snarveier, stier, trapper og smug henger fortsatt igjen i Arendal fra tiden da det var viktig å kunne kommer seg raskt ned til vannet hvor man kunne ta båt. Ei av rutene er merket med små skilt med føtter på. Kommunen anbefaler på sine nettsider at man tar turen fra sentrum og opp til Batteriet der kanonene en gang forsvarte byen. Den oppmerka løypa går videre rundt Nesheia, ned Nesbakken, gjennom Kastellveien, ned Iuellskleiv og opp Fløyheia. Fra Fløyheia går turen videre til Hylleveien.
– Ned fra Fløyheia kan en enten gå gjennom den gamle bebyggelsen på Munkejordet eller en kan gå på baksiden av Fylkeshuset og følge stien ned til Møllebakken, opplyser kommunen på sine nettsider.
Også i den gamle bebyggelsen på Tyholmen er flere små beinveier merket med de lett gjenkjennelige skiltene.

Politiet i Arendal sperret i natt av Nedre Tyholmsvei i sentrum.

29. april inviterer Arendal Big Band på ny til konsert i Arendal kulturhus.

– Det blir noe av det heftigste du har hørt i Arendal kulturhus noensinne, sier musikalsk leder i storbandet Audun Dertz om konserten som skal være en hyllest til artisten, i en pressemelding.

Rytmemekka
Toner fra «Billie Jean», «Thriller», «Bad» og «Heal the World» skal pakkes inn i storbandformat og fylle Store Torungen. Kongen av pop kan naturligvis ikke hylles uten en skikkelig rytmeseksjon, og Basse Andersen, Frode Olsen og Tobias Breivik Johansen skal sørge for at rytmene får det til å rykke i dansefoten.
– Det blir en orgie i rytmer, lover Dertz.

Kor
På vokal stiller Solveig Andersen, Ellen Oland Gullhav, Julie Guddal og Aslak Vimme Solhoff.
– Om de tar den helt ut med stønn, hikst, skrik og rop slik Michael Jackson var så kjent for er foreløpig en godt bevart hemmelighet.  Vokalistene blir akkompagnert av bandets faste korister Lin Pedersen, Trude Innvær, Lill Rannekleiv og Rebekka Lundstrøm. Slik har du aldri hørt Michael Jackson før, vi lover en heftig opplevelse, lover storbandet i pressemeldingen.

Tributekonserter er ikke noe nytt for byens storband. De har tidligere hatt konserter med Abba, Beatles, Rolling Stones, Elvis og Pink Floyd. Når en av verdens mestselgende artister gjennom tidene står for tur lover storbandet å gi alt for å sørge for at publikum får en storslagen musikkopplevelse.

Da Arendals Tidende tok turen innom øvelsen til bandet onsdag kveld var det stor konsentrasjon både fra musikalsk leder, korister, vokalister, blåsere, komp og rytmeseksjon. Velkjente toner og rytmer fra popkongens mange hitter strømmet gjennom lokalet under kyndig ledelse av Dertz. Se bildene fra øvelsen her, eller klikk på hovedbildet øverst i saken for å bla deg gjennom.

Fire ofre for seksuelle overgrep sto frem med sine historier i Trefoldighetskirken.

Messe for verdighet har etter hvert blitt en årlig tradisjon, og ble forrige torsdag avholdt for tredje gang.

Under årets messe fortalte Svein Schøgren som er kjent fra organisasjonen Utsatt Mann, Cecilie Beisland Holm og Wibekke Grønlund sine historier for tredje gang. De har vært med siden messa som handler om overgrep ble avholdt i Arendal for første gang.

Overgrepsmannen drept
19 år gamle Marcel-Pierre Traaet var der for første gang, og det var også første gang han fortalte historien sin i et offentlig rom.
– Jeg har fortalt det i avhør til politiet, skrevet på bloggen min og fortalt til journalister, men jeg har aldri snakket åpent om det før. Det var krevende, men også viktig, fortalte han til Arendals Tidende etter at han hadde delt sin historie med de oppmøtte.

Da Marcel var 14 år, var han en av 38 unge gutter som ble utsatt for overgrep fra en mann i 50-årene. Mannen ble tidligere i år drept i fengsel, før han fikk prøvd saken sin i en rettssak, og før Marcel fikk en dom som viste at han var utsatt for urett.
– Han var en mann med mange navn. En mann kjent som Norges største overgriper. Og en mann jeg kjente som Christian Alexander Berge, åpnet Marcel da han fortalte sin historie.

Deretter snakket han om hvordan han hadde vært forbanna. På grunn av overgrepene. For at hans overgriper ikke fikk den tryggheten han hadde rett på i et norsk fengsel. På grunn av at det aldri ble noen rettssak. Og på grunn av at han som offer kunne tillate seg å synes synd på en sånn mann.
– Jeg skulle ønske jeg fikk vite svart på hvitt i retten at det ikke var min skyld. Jeg har prøvd å beskrive følelsen overgrepene gav meg, og det kan best beskrives som å sitte naken, alene på rådhusplassen i Oslo, på 17. mai. Det gjør vondt. Ikke bare psykisk, men også fysisk. Halsen snører seg sammen. Det er helt forferdelig, sa han.

Åpenhet
Både Marcel og de andre ofrene som fortalte sine historier understreket at de ønsket større åpenhet om overgrep.
– Jeg håper vi sammen skal klare å senke terskelen for å be om hjelp, sa Marcel, som også understreket hvor viktig det kan være å vise at man bryr seg.
Han mente det mange ganger kan være nok å tørre å spørre hvordan det går, og å si at du er der for en som trenger det.

Barmhjertig
Mellom overgrepsofrenes historier bidro Esben Holm Eskelund med sang, sammen med kantor Tim Harry Blomberg på piano.

Sogneprest Åsta Ledaal og prost Kolbjørn Gunnarson reflekterte over historien om den barmhjertige samaritan, før de inviterte til nattverd.

På messa var også Senter mot seksuelle overgrep i Agder, Utsatt mann, Kirkelig ressurssenter mot vold og seksuelle overgrep og landsforeningen mot seksuelle overgrep representert.

En sjelden gang, skvist imellom artikler om sykehuskøer og bekjente som opplever NAV som ei papirmølle uten resultater, kan man få følelsen av at velferdsstaten er et godt sted å leve.

Den sølvgrå bilen kom trillende inn på tunet, nøyaktig på det klokkeslettet vi hadde avtalt. Jeg kikket fornøyd på klokka og tenkte at det var fint. Jeg kom til å rekke avtalen jeg hadde lagt opp til en times tid senere.

Jeg skal snart fortelle hva slags spennende remedier den grå bilen var lastet med, men først litt forhistorie: Jeg er døv på høyre øre.

Døvt
Det er i utgangspunktet ikke et særlig stort handicap. Noen ganger er det helt All Right. Plagsomme lyder fra en snorkende samboer eller nabounger som finner det for godt å hoppe på trampolina klokka sju på en søndag kan nemlig enkelt møtes med å legge det hørende øret ned i puta og vende det døve øret til. På den måten kan en halvdøv redaktør nesten alltid få sin tilmålte skjønnhetssøvn og møte neste dag utvilt og gla. Døvheten blir først et problem når sånne ting man gjerne skal høre inntreffer. Vekkeklokke for eksempel. Eller enda viktigere: Brannalarm.

Derfor har undertegnede alltid hatt en boks under senga som er koblet til brannalarmen, som rister, eller nærmest kaster deg ut av senga dersom det brenner.

På tilbudssida
Da den snorkende samboeren for en tid tilbake var bortreist gikk det opp for meg at brannvarslingssystemet ikke lenger fungerte. Jeg ringte Hjelpemiddelsentralen som igjen ba meg snakke med kommunalt lager, og dermed var det gjort.

Den sølvgrå bilen kom trillende inn på tunet, og det tok ikke noe særlig lenger tid enn å bestille en pakke på internett. Ikke bare kom pakka med hjemlevering, men den ble montert opp også. En alarm i boden, to i huset og for sikkerhets skyld en ny skranglekasse til å ha under madrassen. Den gamle begynte å dra på åra. Dessuten hadde den et gammeldags firkanta design, mens den nye var kul og rund.

Verdi for penga
Arbeidsledigheten i Arendal har vært skyhøy de siste åra, og er det fortsatt. Til tross for at enkelte piler har begynt å peke oppover er over 800 personer i Arendal kommune uten jobb. Rogaland er fortsatt høyest oppe på arbeidsledighetsstatistikken med 4,4 prosent, mens Aust-Agder, Vest-Agder, Hordaland og Finnmark deler den lite lukrative andreplassen med 3,4 prosent ledighet. Dette gjør at flere folk enn vanlig har med NAV å gjøre, med det følger også flere klager på at systemet ikke fungerer som det skal. Skal man til fastlegen er man nærmest heldig dersom ventetiden varer i færre minutter enn legetimen i seg selv gjør. Og sykehuskøer frembringer en velbegrunnet klagesang med flere vers enn Terje Vigen.

Avisene har en tendens til å skrive om alt som ikke fungerer, og det gjør de helt rett i. For ved å peke på alt som ikke fungerer, kan man rette opp feil. Som leser av medieoppslagene må man imidlertid huske på at avisene ikke speiler virkeligheten, for i mange av de tilfellene som ikke skaper avisoppslag er det som Odd Børretzen selv ville sagt: Helt alright. Derfor er det fantastisk godt når velferdsstaten viser seg fra sin beste side. Når den sølvgrå bilen fra kommunalt lager triller inn på tunet til avtalt tid. Og når alt er pakket, klart og installert i løpet av en halvtime. Da er det lite som minner om skorpe på leverposteien.

I dagens utgave av Arendals Tidende kan du lese om den unge jenta Victoria som føler seg stigmatisert som en urokråke og ikke opplever å bli tatt på alvor når hun ber om innleggelse på psykiatrisk avdeling.

I magasinet som kommer ut til fredag kan du lese mer om Victorias historie, om hvordan hun aldri har funnet seg til rette på skolen, i tilbudet barnevernet har kunnet gi henne eller i voksenlivet hun har forsøkt å stable på bena. Historien hennes viser med all tydelighet at hun tilhører en gruppe vi i Norge ikke har gode nok tilbud for. Utagerende, frekk og voldelig oppførsel kan fjerne helsepersonell, lærere og medmenneskers ønske om å hjelpe henne, og å stable på bena et tilbud som fungerer er avhengig av at hun får riktig behandling rent medisinsk.  Når Victoria har hatt det som verst og oppsøkt akutt hjelp for bistand i kampen mot selvmordstankene, har hun ikke følt seg ivaretatt. Snarere har hun følt seg avvist, og hun forteller at hun ved en anledning ble bedt av en lege som behandlet henne om å ta sitt eget liv.

Den typen behandling holder ikke mål i det norske helsevesenet. Velferdsstaten vi nordmenn har bygget opp er bred politisk enighet om. Den finansieres gjennom en folkedugnad av skattlegging og eies av alle. Årsaken til at vi godtar å skattlegges er at vi får trygghet i retur. Alle nordmenn skal vite at dersom en selv eller medmennesker havner i en vanskelig situasjon er en trygg helsemessig og økonomisk.

Når Arendals Tidende skriver om denne saken er det ikke for å skape store overskrifter, men for å bidra til en kommunikasjon mellom to grupper og for å fjerne uklarheter. Sykehusets presseavdeling, og ledelsen på avdelingen som behandler Victoria, har begge avstått fra å kommentere saken. Dermed kan verken oppklaring eller konstruktiv kommunikasjon finne sted. Det kan skape usikkerhet, fremfor trygghet. Andre mennesker i samme situasjon som Victoria som leser disse sakene kan ha et sterkt behov for å vite at sykehuset gjør sitt beste for å ivareta suicidale pasienter på en best mulig måte. Mennesker som har opplevd lignende behandling har behov for å vite hvilke vurderinger som ligger bak dersom en lege svarer avvisende når pasienten truer med å ta sitt eget liv. Når svaret blir «ingen kommentar» kan fasiten bli ytterligere utrygghet fremfor oppklaring, det er ingen tjent med.

Landsforeningen for forebygging av selvskading og selvmord mener hendelser hvor en lege ber en pasient ta sitt eget liv skjer oftere enn man tror.

Vi kan bekrefte at slike utsagn som Victoria har opplevd dessverre er en virkelighet for mange av våre brukere i møte med helsepersonell. Dette mener vi er krenkelser som er brudd på menneskerettigheter, sier daglig leder Lena-Maria Haugerud.
Hun viser til menneskerettighetsbestemmelsen som sier at ingen må utsettes for tortur eller for umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff, når hun kommenterer saken om Victoria Fjærestrand som forteller at en lege ba henne ta sitt eget liv.

Etisk
Landsforeningen for forebygging av selvskading og selvmord er et lavterskeltilbud til mennesker som sliter psykisk og foreningen har frivillige som bistår dem som trenger noen å snakke med. Haugerud mener behandlingen er uforsvarlig fra helsepersonellet og at den fratar pasienten sin verdighet.
– Etisk mener vi at ikke noe menneske har rettighet til å ta fra et annet menneske håpet. Vi har fått fortlt av de fagfolk som har gått den «gamle skolen» at i møte med suicidale pasienter har de blitt opplært til å bruke omvendt psykologi og derfra kommer sånne utsagn som Victoria har blitt møtt av. Det man ikke tenker over er t for mange som sliter med kronisk suicidalitet kan dette forsterke følelsen av at du ikke har noen verdi i samfunnet og bare er til bry for andre. Det kan trigge oss til å gjøre nye selvmordsforsøk. Derfor mener vi det er en ukultur, sier hun.

Hun peker på at når pasienter blir møtt på den måten blir det ikke journalført, og pasienter som senere vil klage på behandlingen får en «David mot Goliat»-rolle.
– Det vil alltid bli pasientens ord mot «systemet», sier hun.

Negativ trend
Haugerud forteller at foreningen de siste årene har kommet i kontakt med flere og flere som ikke føler seg ivaretatt og ikke blir tatt på alvor.
– Vi kan bekrefte og støtte opp under Mental Helse lokales avdeling i Arendal sin bekymring. Det er meget alarmerende og vi har mange ganger påpekt at hjelpeapparatet driver med russisk roulette der andre menneskers liv står på spill. Vi tror det også må tenkes over hvorfor noen pasienter blir «svingdørspasienter» ved at de skrives ut, forsøker å ta sitt eget liv og kommer tilbake. Sett fra brukerperspektiv og i møte med brukere og pårørende er den røde tråden at helsevesenet ikke tar seg tid til å skape trygghet, tillit og god allianse med pasienten. Disse tre tingene er helt avgjørende for å få til et godt samarbeid og dialog med pasienter og pårørende. Ressurser og tid blir også ofte nevnt i slike situasjoner.

LES OGSÅ: Fikk beskjed av legen om å ta sitt eget liv

Haugerud mener det gjøres mye godt forebyggende arbeid mot selvmord, men at historier som Victoria sin fortsatt forekommer for ofte.
– Vi møter de som faller mellom stolene i systemet, som ikke opplever seg hørt – møtt – sett og ofte med krenkelser og utsagn fra helsepersonell som ikke er forsvarlig. Det må også huskes på at det skal ofte går lang tid før vi tør å innrømme og/eller ønsker å si noe om våre selvmordstanker til noen utenforstående. Vi har også som Victoria møtt stengte dører og hjelpere/nettverk som ikke tør å snakke med oss om våre vanskelig og tunge tanker. Ved å ikke ta oss på alvor kan omfanget av selvmordstankene øke risikoen for å gjennomføre sine selvmordsplaner. Derfor er det så viktig å ta seg tid til å lytte, tørre å spørre og tåle å høre vår fortelling. Det skal mye mot til å si at man ønsker å ta livet sitt, avslutter hun.

Victoria Fjærestrand har historien ingen vil vedkjenne seg.

Hun ble voldtatt. En uke senere ble hun tvangsinnlagt. I samtale med lege ble det vurdert at hun ikke trengte videre innleggelse. Da hun sa hun tenkte på å ta sitt eget liv og gjerne ville bli innlagt for å føle seg trygg var kommentaren fra legen at hun bare fikk gjøre det.

Victoria har slitt psykisk i ti år og er avhengig av å støtte seg på helsevesenet for å komme gjennom hverdagen, nå føler hun at den lange sykehistorien hindrer henne i å få den hjelpa hun trenger. Hun mener mennesker med kroniske selvmordstanker blir for dårlig tatt imot hos det norske helsevesenet.

Feildiagnostisert
23-åringen har slitt psykisk siden hun var 13 år. I 2007 11 var hun ett av flere tusen barn som ble testet for psykisk utviklingshemming med testen WISCIII. TV2 avslørte i februar at denne testen har feildiagnostisert en rekke barn.  Victorias diagnose har senere blitt erstattet med blandet personlighetsforstyrrelse og posttraumatisk stressyndrom. Fra 2013 til 2015 har hun vært tvangsinnlagt flere titalls ganger. Hun er etter hvert blitt et kjent ansikt i psykiatrien, og føler selv at hun ikke blir tatt på alvor når hun sliter, fordi hun har vært innlagt så mange ganger tidligere.

Beskyldt for rus
Saken blir ikke bedre av at sykehuset flere ganger har notert at hun bruker amfetamin og hasj av og til, til tross for at hun selv forteller at hun aldri har ruset seg. Opplysningen har kommet inn i journalen hennes etter et hjemmebesøk 8. november 2013.
«Hun ruser seg av og til på amfetamin og hasj og drikker i perioder en del alkohol» oppgis det i epikrisen.

Like etter hjemmebesøket ble det tatt en blodprøve av Victoria, den var imidlertid ikke rettet mot rusmisbruk og viser heller ikke misbruk av rusmidler.

Victoria er lei og frustrert av at rusmisbruk dras inn i hennes behandling, og føler seg misforstått på grunn av det.
– Jeg vil heller være syk resten av livet enn å begynne med rus, jeg har flere venner som ruser seg og det vil jeg aldri begynne med, sier hun selv.

23-åringen har en lang og brokete historie. Hun falt av skolebenken i 7. klasse og begynte med selvskading. Hun har bodd på institusjoner to ganger og bodd i to forskjellige forsterhjem. Hun har forsøkt å ta livet sitt flere ganger, og rapporter fra sykehusbesøk forteller at hun kan være både nedstemt, vanskelig å få kontakt med, stygg i språket og utagerende.
I mai i fjor, nærmere bestemt 20. mai 2015 ble følgende skrevet av en lege som vurderte henne:
– Hennes selvmordstrusler må anses som en manipulerende adferd for å oppnå nye eller lengre innleggelser.
Hun legger ikke skjul på at hun kan være både voldelig, uberegnelig og stygg i munnen når hun er syk, men hun understreker at det tross alt handler om sykdom, og mener stigmatisering kommer i veien for at hun skal få hjelp.
– Jeg er et oppegående menneske med psykiske problemer. That’s it, sier hun.

Voldtatt og avvist
Det var i fjor høst, i oktober, at Victoria ble voldtatt etter en fest.
– Jeg husker jeg spurte om han kunne slutte å glo på meg. Etter hvert ble alle de andre borte og det var bare oss to igjen. Det var en veldig voldelig voldtekt. Da jeg gikk hjem etterpå så jeg politibiler kjøre forbi, men jeg hadde så vondt at jeg ikke klarte å stoppe dem. Jeg ble liggende i senga til tirsdagen da jeg kom meg til psykiatrisk sykepleier. Jeg hadde kvelemerker og var blå over hele brystet. Foten var også skadd og jeg sliter fortsatt med den, forteller Victoria.

I dag føler hun seg fort skitten og kan få en trang til å dusje, dersom hun treffer noen som ser ut som eller lukter som voldtektsmannen kan hun få angst og bli sengeliggende. I tiden like etter voldtekten var det enda verre. Hun ble liggende i senga frem til tirsdagen da hun oppsøkte hjelp. Hun tilbrakte tolv timer på voldtektsmottaket. Helga etter ble tankene for mye til at hun klarte å takle dem alene. Hun ringte moren sin, og like etter sto politi og ambulanse på døra for å hente henne til tvangsinnleggelse. Hun ble fratatt alt hun kunne bruke til å ta sitt eget liv, og tilbrakte nærmest det første døgnet på glattcelle.

LES OGSÅ: «Dessverre en virkelighet for mange av våre brukere»

I løpet av det første døgnet med tvangsinnleggelse har pasienter krav på en vurderingssamtale. Da Victoria neste dag fikk prate med en lege ble risikoen for selvmord vurdert til å være så lav at det ikke var behov for videre innleggelse.
– Legen hilste ikke på meg da han kom inn, og han ville ikke legge meg inn. Jeg sa jeg begynte å bli dårlig og trengte noen dager der, at jeg var redd for å ta mitt eget liv. Da svarte han bare at jeg fikk gjøre det. Jeg ble fly forbanna og spurte hva navnet hans var. Det sa han at jeg ikke hadde noe med. Jeg sa jeg ville anmelde han og han sa han ikke hadde noe bevis, forteller hun.

Vil ikke kommentere
Sykehuset i Arendal har to ganger fått anledning til å kommentere påstanden om at en lege skal ha bedt en pasient ta sitt eget liv, men vil verken avkrefte at en lege kan ha operert på den måten eller forklare hva som kan ligge bak et sånt utsagn.

Victoria er nestleder i Mental Helses lokale ungdomslag og ønsker å engasjere seg for å sikre at andre ikke får lignende behandling. Derfor har hun bestemt seg for å fortelle om saken i avisa, hun har også klaget saken inn til sykehuset og er forberedt på videre klager dersom hun ikke er fornøyd med sykehusets svar. Hun er forbanna på behandlinga hun sier hun fikk og spør om det er et sånt helsevesen vi vil ha i Norge.
– Dagens samfunn er en kamp for å leve eller dø, tilbudet er for dårlig for oss psykisk syke. Noe må gjøres, enten blir du nektet hjelp eller så blir du bedt om å ta livet av deg. Er det et slikt helsenorge vi vil ha, der syke mennesker ikke får den behandlingen de har krav på? spør hun.

– For dårlig
Mental helse er en medlemsorganisasjon for mennesker med psykiske problemer. Lokallaget i Arendal ledes av Jan Olaf Narvesen. Han forteller at han fra tid til annen blir kontaktet av personer som har fått beskjed om å ta sitt eget liv og som fortviler over behandlingen fra sykehuset.
– De kommer inn til oss og sier at de har fått den beskjeden. Nå i år er det vertfall en fire-fem stykker som sier det samme. Det er mange historier bak, noen blir litt irritert også tenner de på alle plugger. Jeg er ikke hundre prosent sikker på hvordan de er tatt imot, men det akutte tilbudet til de som sliter er ikke godt nok, sier han.
Mental Helse bistår nå Victoria i klageprosessen.
– Vi har klaget saken inn til sykehuset og venter på svar. Deretter blir det fylkesmannen og pasientombudet, forteller han.

Arendals Tidende har under utarbeidelsen av denne saken vært i kontakt med Victorias psykiater som bekrefter at hun kunne blitt stabilisert raskere i noen situasjoner, eksempelvis etter voldtekten, dersom hun hadde fått en lengre innleggelse. Psykiateren peker på at man i lengre tid har trodd at personer med personlighetsforstyrrelse kan bli mer ustabile av langtidsinnleggelser, men forteller at nyere forskning går imot det og tilsier at lengre innleggelse kan sørge for raskere stabilisering.

Vil bli frisk
Victoria selv sier at hun er motivert til å jobbe for å bli frisk, og hun er allerede kommet langt. Hun sitter i styret for Mental Helse Ungdom i Arendal, hun har etablert seg i egen bolig og hun hun har lengre gode perioder. Hun vil få kontroll over problemene slikt at hun blir i stand til å få seg en kjæreste, stifte familie og studere til å bli vernepleier. Hun vil jobbe mot problemene uten å være innlagt kontinuerlig, men hun føler prosessen for å bli bedre blir ødelagt av at hun ikke får hjelp når hun står på randen av selvmord.
– Når du er så dårlig at du vurderer å ta ditt eget liv, krever det utrolig mye å be om hjelp. Når du da blir avvist føles det utrolig tungt, avslutter hun.

I Arendals Tidendes helgemagasin fredag 28. april kan du lese mer om Victorias lange kamp mot sykdom og arbeidet for å bli frisk.

Frisklivssentralen i Arendal arrangerer fire årlige kurs for å forebygge depresjon.

To forskjellige kurs tar sikte på å lære deltakerne om henholdsvis mestring av belastninger og mestring av depresjon.

Lærer å takle
– Det er kognitiv sosial adferdsterapi, eller på folkemunne kognitiv terapi, et verktøy for å håndtere tanker. Når man er deprimert får man en veldig selvkritisk tankegang og dette skal hjelpe for å snu den. Er det sant at man er mindre verdt enn andre for eksempel, man lærer seg å argumentere mot de selvdepressive tankene, forteller Åshild Bøhler.
Hun er fysioterapeut i grunn, i tillegg til at hun har sertifisering som kursleder i mestring av depresjon og belastning. Sammen med kommunalt ansatte psykiatriske sykepleiere holder hun de forebyggende kursene som har økt i popularitet og omfang siden de ble startet opp for fire-fem år siden.

Les også: Fikk beskjed av legen om å ta sitt eget liv

For alle
Kursene skal være et lavterskeltilbud, som skal hjelpe arendalitter før de ender opp i en situasjon der de blir rammet av alvorlig depresjon. Avgiften for å delta er kun 600 kroner og du trenger ingen henvisning fra lege.
– Det er bare å kontakte oss, før vi setter deg inn på et kurs gjennomfører vi en samtale for å se om kurset er riktig for deg. Dersom det ikke passer din situasjon sluser vi deg gjennom til andre tiltak kommunen har. Arendal har mange alternativer for å forebygge depresjon, men man må jo vite om dem for å kunne benytte seg av dem, sier kurslederen.

Verktøy
Hun understreker imidlertid at kurset ikke fungerer som terapi for dem som trenger personlig oppfølging. Gjennom ti uker får deltakerne trening i å bli bevisste på hvordan de tolker situasjoner. Eksempelvis om de blir triste, så kan tanken som har skapt følelsen være:  «Det er noe galt med meg». Deretter læres verktøy for å stoppe de negative tankene som dukker opp. Gjennom hele kurset får deltakerne i hjemmelekse å bruke teknikkene de har lært i hverdagslige situasjoner.
– Vi snakker ikke om den enkeltes livssituasjon, men vi legger frem en ABC-modell for hvordan utfordringer kan takles. De som kommer til oss kan ha problemer som er jobbrelaterte ved at de mister jobben eller har en utfordrende jobb, problemene kan ha med familie og vanskelige ekteskap, barn, brødre eller søstre å gjøre. Andre ting som kan gjøre at man blir sårbar er tapsopplevelser av ulike slag, eller egen sykdom eller sykdom hos pårørende.

Les også: «Dessverre en virkelighet for mange av våre brukere»

Ønsker livskvalitet
De siste årene har medieoppslag om psykisk helse blitt stadig vanligere, og ifølge Helsedirektoratet er mellom seks og tolv prosent av befolkningen deprimerte til enhver tid. Om flere er deprimerte eller sliter psykisk i dag enn tidligere er vanskelig å si, Bøhler mener man i det minste kan slå fast at åpenheten om psykiske problemer er større enn før.
– Min helt personlige mening er t vi har et land der vi har det veldig godt. Når man da ikke har det godt er det naturlig å søke etter å få det bedre, sier hun.

På arbeidernes fridag, kommende mandag, er det igjen klart for motorsyklistenes vårslipp. 

Motorsykkelklubber i Arendal og Grimstad står bak arrangementet.

Arrangementet starter med salg av kaffe, brus og kaker på Kanalplassen mandag morgen, og klokken 13.00 er det gudstjeneste i Trefoldighetskirken. Her har sogneprest Åsta Ledaal invitert to motorsykler til å kjøre opp kirkegulvet.

Etter gudstjenesten kjører motorsyklistene i kortesje gjennom byen, før dagen avsluttes med grillfest.

Alt overskuddet fra salg i løpet av dagen går til Sykehusklovnene.
– Inviter alle du kjenner til en fantastisk start på årets sesong. Ta med hele familien og opplev vårens vakreste eventyr. Denne dagen blir det utrolig mye fint å se på og høre, inviterer motorsyklistene i en pressemelding.

– Helt vanvittig hva vi fant, sier lederen i Naturvernforbundet.  

Lørdag 22. juni møtte et trettitalls dugnadsglade arendalitter opp til søppelrydding i Barbu-elva.

Metall og plast
– Det ble mellom 400 og 500 kilo med plast og søppel, forteller Morten Tveit fra Naturvernforbundet etter aksjonen.
– Ergometersykkel, vanlig sykkel, handlevogner, en haug med plastposer, flasker og så videre, ramser han opp.

Ørret
Det har tidligere vært arrangert flere opprydningsaksjoner. Hans Nikolai Terjesen var til stede under vårens opprydningsaksjon. Han er også en av dem som tidligere har meldt om både madrasser og plankebiter som flyter nedover i elva. Terjesen har snakket varmt om å holde elva åpen og søppelfri sånn at ørreten skal komme seg oppover elva for å gyte.

Naturvernforbundet håper aksjonen vil få politikerne til å få øynene opp for hvor viktig elv er som gytebekk, og at det også vil bli mer fokus på å løfte elva frem gjennom å legge ei helhetlig turløype fra Barbuelva og opp til Kuben museum og arkiv.

Forsinket
I Barbu hvor elva renner ut pågår nå et travelt arbeid for å få ferdigstilt arbeidet med å danne et godt utløp for elva og anlegge parken mellom MacGregorbygget og Barbublokkene. Bredden langs munningen er steinsatt og brygger er i ferd med å ta form. Broa som skal gå over elva er imidlertid ikke på plass, til tross for at arbeidet skulle vært ferdigstilt 28. april. Overingeniør Hilde Aasheim i Arendal kommune har tidligere fortalt at det er geotekniske utfordringer som har gjort at arbeidet med en prislapp på mellom 25 og 35 millioner ikke er blitt ferdig innen fristen.

Astrid Winnberg Skoge fra Arendal er i den internasjonale finalen i Biologiolympiaden.  

Det hele begynte med at hun ble invitert til å ta en prøve på skolen.
– Alle kunne ta den, og jeg tenkte at siden det ikke gikk utover karakteren var det like greit å prøve seg, forteller Astrid Winnberg Skoge.

Samtidig som hun feirer russetid og leser til avsluttende eksamen, forbereder hun seg til å konkurrere mot biologielever fra hele verden i Coventry i England i juli. Verdensmesterskapet Biologiolympiaden arrangeres en gang i året og tar sikte på å hjelpe elevene å utvikle seg og gi dem et forsprang dersom de en gang skulle velge forskeryrket.

Fra fem til fire
Fra den nokså  uskyldige skoleprøven som Astrid aller mest tok for treningens skyld gikk det raskt fremover. I begynnelsen av april reiste hun sammen med en av sine medelever, Sondre Mortensen, til Oslo for å delta i landsfinalen.
– Vi bodde på hotell i fire dager mens vi fikk undervisning på Universitetet i Oslo. Vi fikk en lærebok som heter Campells biology, og vi skulle egentlig gå gjennom hele, men det rakk vi ikke. Vi lærte ganske mye på ganske kort tid. Det var ikke så lett å huske alt, så den prøven var litt vanskeligere, fortsetter hun.
Prøven i det nasjonale mesterskapet var så vanskelig at Astrid først kom på femteplass, dermed var hun ikke blant de fire som kvalifiserte seg for den internasjonale finalen. Fordi en av finalistene trakk seg skal hun nå likevel forsvare Arendals biologi-ære i verdensmesterskapet.

Under oppholdet i Oslo var det mye teoriundervisning for de unge biologene, men litt praktisk undervisning hadde de også.
– Vi fikk se forsøksdyrene. De hadde noen fisk, og rotter. Rottene var veldig søte, og det så ut som de hadde det greit også, smiler hun.

– Kult
I tillegg til biologifaget, har Astrid kjemi og geofag på skolen. I fjor hadde hun også kunstfag. At hun er blitt så god i biolog tror hun henger sammen med at hun synes faget er spennende.
– Jeg vet ikke helt, men jeg synes det er spennende å se hvordan ting fungerer og tenke på at de tingene skjer hele tiden. Det er ganske kult å se hvordan verden fungerer, smiler hun.

Neppe gull
Foreløpig har det blitt lite forberedelser til den internasjonale finalen.
– Jeg har ikke hatt så mye tid til det foreløpig. Jeg er jo russ og vi har eksamen å forberede meg til, men det blir kult å dra til England. Jeg blir så nervøs av å se på programmet at jeg ikke har gjort det så mye, men det ser spennende ut og jeg tror det blir mer praktiske oppgaver enn det har vært til nå.
– Satser du på å vinne?
– Nei! Det er så forskjellig nivå på landene. Kina og Japan for eksempel satser mye hardere, så jeg har ikke så store ambisjoner om å vinne.

Klokken 07.25 i morges meldte politiet i Agder om at en bil hadde trillet i vannet ved rådhusbrygga.

Bilen sank og dykker og bilberger har rykket ut for å forsøke å heve bilen.

Victoria Fjærestrand har fått beskjed av legen om å ta sitt eget liv, fått feildiagnostisert psykisk utviklingshemming og i journalen hennes står det gjentatte ganger at hun har misbrukt amfetamin og hasj. Selv mener hun at hun forhåndsdømmes og at hun ikke tas på alvor når hun har behov for akutt hjelp.

På papiret begynner 23-åringens sykdomshistorie i 2005. Hun hadde slitt en stund og barnevernet i Grimstad grep inn for å hjelpe henne. Etter hvert falt hun ut av skolen og begynte med selvskading. Samtaler med skolen og ungdomspsykiatrien fulgte og oversikten over sykdomshistorien hennes kan etter hvert fylle tre bind.

Fast forward
Victoria har aldri fått bukt med de psykiske plagene, elleve år senere er hun fortsatt syk. Legene som behandler henne snakker om kronisk suicidalitet, med andre ord selvmordstanker hun ikke får bukt med, men som stadig vender tilbake.
– Når jeg er nede føles det som at jeg blir dratt inn i en kald og mørk boble. Tiden stopper opp og jeg kommer meg ingen vei. Jeg tenker at alle har det best uten meg, og at jeg ikke fortjener å være her, forteller hun selv om sykdommen.

Dersom man trykker på «fast forward»-knappen og freser gjennom de siste ti årene i livet hennes ser man problemer hjemme, selvskading, opphold på institusjoner, fosterhjem, en lege som gir henne diagnosen lettere psykisk utviklingshemming, senere tester som viser at diagnosen er feil, nye diagnoser: Posttraumatisk stressyndrom og blandet personlighetsforstyrrelse denne gangen, flere selvmordsforsøk og flere titalls tvangsinnleggelser. Hun har vært svært utfordrende for helsepersonellet som har jobbet med henne, og det spoles forbi hendelser hvor hun er voldelig, manipulativ og stygg i språket. På et nachspiel i fjor høst, nærmere bestemt oktober, stopper vi spolingen og trykker «play». Her skal nemlig en hendelse som fortsatt plager henne finne sted.
– Jeg husker jeg spurte om han kunne slutte å glo på meg. Etter hvert ble alle de andre borte og det var bare oss to igjen. Det var en veldig voldelig voldtekt. Da jeg gikk hjem etterpå så jeg politibiler kjøre forbi, men jeg hadde så vondt at jeg ikke klarte å stoppe dem. Jeg ble liggende i senga til tirsdagen da jeg kom meg til psykiatrisk sykepleier. Jeg hadde kvelemerker og var blå over hele brystet. Foten var også skadd og jeg sliter fortsatt med den, forteller Victoria.

Et halvt år er gått siden voldtekten og hun sliter fortsatt. I dag føler hun seg fort skitten og kan få en trang til å dusje. Dersom hun treffer noen som ser ut som eller lukter som voldtektsmannen kan hun få angst og bli sengeliggende. I tillegg har behandlingen hun sier hun fikk fra sykehuset gitt henne store problemer.

Re-start
Hverdagen til Victoria går opp og ned. Akkurat nå tester hun ut nye medisiner og har det ganske bra. Andre dager er hun nede. Hun har gått fra å stå på bryggekanten og kikke tomt ned på fiskene i timesvis, til å bli hysterisk og true med å hoppe i vannet i løpet av minutter. Noen dager roper stemmer bare hun kan høre stygge og nedsettende ting til henne. Tankene om å ta sitt eget liv kommer og går, men er sjelden langt borte. Hun har stått utenfor sykehuset og bedt om hjelp til å takle det hele gang på gang, uten at problemene hennes vurderes som alvorlige nok til at hun kan få en sengeplass og støttende helsepersonell frem til det verste går over. Hun føler at hun kjemper en kamp mot alt som er galt inne i henne selv, samtidig som hun slåss mot helsevesenet.

– Når du er så dårlig at du vurderer å ta ditt eget liv, krever det utrolig mye å be om hjelp. Når du da blir avvist føles det utrolig tungt, sier hun.
Ifølge medlemsorganisasjonen Mental Helse sin lokale avdeling i Arendal er ikke Victoria alene om å føle seg for dårlig mottatt i akutte situasjoner.
– Det akutte tilbudet til de som sliter er ikke godt nok, sier leder Jan Olaf Narvesen.

Langsiktig hjelp
Victoria mener den beste behandlingen for henne er et langvarig opphold med støtte og hjelp. Hun snakker om uker og måneder, ikke om dager. Akutte innleggelser, frivillige og tvang, hvor hun får være på sykehuset ett døgn før hun skrives ut igjen mener hun virker destabiliserende.
– De snakker hele tiden om at jeg må ha langsiktig hjelp for å bli bedre, men jeg klarer ikke å konsentrere meg om det når jeg blir akutt dårlig. De mener at på grunn av personlighetsforstyrrelsen blir det for vanskelig for meg å skrives ut hvis jeg legges inn, men sånn er det ikke for meg, sier hun.

Arendals Tidende har under utarbeidelsen av denne saken vært i kontakt med Victorias psykiater som forteller at når Victoria føler seg avvist bekreftes traumene hun bærer på. Psykiateren bekrefter at hun kunne blitt stabilisert raskere i noen situasjoner, eksempelvis etter voldtekten, dersom hun hadde fått en lengre innleggelse. Psykiateren peker på at man i lengre tid har trodd at personer med personlighetsforstyrrelse kan bli mer ustabile av langtidsinnleggelser, men forteller at nyere forskning går imot det. Victoria behandles gjennom dialektisk adferdsterapi og en metode som tar utgangspunkt i at pasienten alltid vil sitt eget beste.

Dype spor
Helga etter det voldelige overgrepet ble tankene for mye til at hun klarte å takle dem alene. Hun ringte moren sin, og like etter sto politi og ambulanse på døra for å hente henne til tvangsinnleggelse. Hun ble fratatt alt hun kunne bruke til å ta sitt eget liv, og tilbrakte nærmest det første døgnet på glattcelle. I løpet av det første døgnet med tvangsinnleggelse har pasienter krav på en vurderingssamtale. Da Victoria neste dag fikk prate med en lege ble risikoen for selvmord vurdert til å være så lav at det ikke var behov for videre innleggelse.
– Legen hilste ikke på meg da han kom inn, og han ville ikke legge meg inn. Jeg føler at han allerede hadde bestemt seg før han traff meg. Jeg sa jeg begynte å bli dårlig og trengte noen dager der, at jeg var redd for å ta mitt eget liv. Da svarte han bare at jeg fikk gjøre det. Jeg ble fly forbanna og spurte hva navnet hans var. Det sa han at jeg ikke hadde noe med. Jeg sa jeg ville anmelde han og han sa jeg ikke hadde noe bevis, forteller hun.

Klager
Hun er forbanna på behandlinga hun sier hun fikk og spør om det er et sånt helsevesen vi vil ha i Norge.
– Dagens samfunn er en kamp for å leve eller dø, tilbudet er for dårlig for oss psykisk syke. Noe må gjøres, enten blir du nektet hjelp eller så blir du bedt om å ta livet av deg. Er det et slikt helsenorge vi vil ha, der syke mennesker ikke får den behandlingen de har krav på, spør hun.

Victoria har valgt å følge opp denne prosessen. Hun ønsker rettferdighet for måten hun selv ble behandlet på, og vil ikke at andre skal oppleve det samme. Hun får hjelp av Mental Helses lokalforening i Arendal til å klage på saken. Det kan du lese om i tirsdagens utgave av Arendals Tidende.

Vanskeligere
Tiden etter voldtekten er imidlertid ikke den første gangen Victoria har følt at det systemet som skal støtte opp om henne virker imot sin hensikt. I ungdomsårene ble hun diagnostisert lettere psykisk utviklingshemmet. Nye tester er senere tatt, og diagnosen er tilbakevist og erstattet med posttraumatisk stressyndrom og blandet personlighetsforstyrrelse. For Victoria kjentes det å bli kalt psykisk utviklingshemmet helt feil fra starten.
– Jeg visste jo at jeg ikke var psykisk utviklingshemmet, men jeg kunne ikke gjøre noe med diagnosen.

TV-2 avdekket i februar at en svensk test som heter WISC III har blitt brukt på en rekke norske barn og ungdommer. Den svenske testen ble aldri tilpasset norske barn før den ble tatt i bruk, og resultatet ble at barn som fungerte tilsynelatende godt ble diagnostisert utviklingshemmet. Det finnes ingen oversikt over hvor mange norske barn som har lidd under feildiagnostiseringen, men Victoria var ett av dem. Helseminister Bent Høie har varslet at han vil drøfte saken med Wisc-testene med Helsedirektoratet, men helsedirektoratet mener skylda ligger hos psykologene som har valgt å støtte seg på testen.

For Victoria spiller dette liten rolle, hun er mer opptatt av hvor annerledes ting kunne blitt dersom hun ikke hadde blitt diagnostisert utviklingshemmet.
– Hvis jeg hadde fått bedre hjelp den gangen hadde jeg kanskje ikke trengt det i dag, sier hun.

Psykiateren som behandler Victoria forteller at dersom riktig diagnose hadde blitt silt fra starten, kunne man kommet raskere i gang med riktig behandling for Victoria, og legger til at psykisk utviklingshemming kan være en ugunstig diagnose å ha og at den kan ha lukket dører for henne.

Selvfølelse
Torstein Stray som er psykologspesialist ved sykehusets avdeling for barn og unges psykiske helse vil ikke kommentere Victorias sak, men er villig til å uttale seg om den omstridte testen generelt. Han forteller at diagnosen psykisk utviklingshemming ikke er stilt utelukkende på grunnlag av WISCIII, men at testen har vært en del av diagnostiseringen.
– Hvis den ble tatt relativt sent, i 13-16 års alderen kunne du risikere at IQ’en ble lavere enn det som var riktig. Det er forferdelig at noen har fått feil diagnose, men jeg vet det finnes sånne saker
– Hvilke konsekvenser kan feildiagnose gi?
– Det jeg tenker på først er jo positivt, at de får flere trygderettigheter og lignende, det andre som er alvorlig er jo det som går på selvfølelsen.

Må slettes
Victoria drømmer om å bli frisk, eller så frisk som mulig. Hun ønsker å få livet sitt såpass godt i orden at det kan bli rom for en kjæreste der, og drømmer om å få barn og utdanne seg til vernepleier. Hun er imidlertid redd for hvordan det vil ta seg ut at psykisk utviklingshemming står oppført i journalen hennes. Frykten er at det skal føre til at barnevernet tror hun ikke kan ta vare på egne barn. Hun har søkt om fri rettshjelp for å få slettet oppføringen, men fikk avslag.

Nødetatene rykket ut til brann i bolig på Gunnhildsboveien natt til søndag.

En bil kjørte av veien og inn i en grisebinge på Flosta i morges. 

Sparebanken Sørs idrettsstipend ble delt ut til ti aktører fra Sørlandet forrige uke, fire kom fra Aust-Agder.

Olympiatoppen Sørs konferanse «Etiske perspektiver i idretten» på UIA Kristiansand ble bankens stipendkroner delt ut for aller første gang.

Kristoffer Halvorsen fra Kristiansand sykkelklubb, mellomdistanseløper Amalie Sæten fra Kristiansand Idrettsforening, Hakeem Tetland fra Kristiansand Padleklubb, Jamshid Nazari fra bokseklubben AIK Lund i Kristiansand, Ingvild Meinseth fra Sørlid fritidsklubb, Mads og Thomas Mathisen fra Risør seilforening, snowboardkjører Markus Olimstad fra Åmli som er medlem i K-Town brettklubb i Kristiansand,  sandvolleyballspiller Mathias Berntsen fra Åmli, Mikael Gunnulfsen fra IF Ørn i Skien og Iselin Maria Moen Slheim fra Snøgg Notodden var de heldige ungdommene som mottok 45.000 kroner hver til å utvikle seg som idrettsutøvere.

Torgrim Espolin Johnson elsker å tolke kundenes ønsker og drømmer gjennom treverk. –Navnet “Trespråk” betyr et språklig uttrykk gjennom tre, og jeg ser på min jobb som treskjærer som en slags tolk eller oversetter av kundenes ideer, forteller håndverkeren.–Jeg er både kunstner, håndverker og språkmann, og startet først med en utdanning i språk, hvor jeg…

The post TRESPRÅK: Tolker kundene gjennom treskjæring appeared first on Arendals Tidende.

Festivalsjef Kirsti Kobbeltvedt, har gleden av å ønske alle kunstglade og nysgjerrige barn velkommen til en uke full av farger, kunst utforsking og spennende opplevelser 17-23 oktober.– I år kan vi skilte med et solid program utført av profesjonelle aktører, og tilbyr både forestillinger og kunst­aktiviteter hvor barn får teste ut forskjellige ­kunstneriske uttrykk, forteller…

The post Debuterer på institusjon: Nå inntar Barnekunstfestivalen Bomuldsfabriken! appeared first on Arendals Tidende.

Det er vi som skal takke, var den umiddelbare kommentaren fra ordfører Robert Cornels Nordli da han ble invitert til Frelsesarmeens åpne kafé i Arendal tirsdag formiddag.Foranledningen for besøket var at Frelsesarmeen ønsket å takke for den rause håndsrekningen fra et enstemmig bystyre til Armeens omsorgsarbeid. Det skjedde i form av en blomsteroverrekkelse fra kaptein…

The post –Det er vi som skal takke appeared first on Arendals Tidende.